Hjernehinneblødning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjernehinneblødning
Hjernehinneblødning
Computertomografi som viser hjernehinneblødning som et hvitt område i midten
ICD-10-kode I60
ICD-9-kode 430
DiseasesDB 12602
MedlinePlus 000701
eMedicine med/2883  neuro/357 emerg/559

Hjernehinneblødning, eller subarachnoidal blødning (SAB), er en sykdomstilstand hvor det foreligger en blodansamling mellom spindelvevshinnen (Lat: arachnoidea) og hjernens overflate. Blødningen starter ofte ved at en utposning på en arterie (aneurisme), eller en medfødt karmisdannelse (arteriovenøs malformasjon), sprekker. Blødningen kan også komme som følge av en traumatisk hodeskade. Blodet som ansamles gjør at trykket inne i hodeskallen øker, noe som kan skade hjernen. I tillegg til blødningsskader kan kramper (vasospasme) i blodårene føre til nedsatt blodtilførsel til hjernen (hjerneinfarkt), noe som også kan skade hjernevevet.
Dette behandles forebyggende ved kalsiumantagonister.


Denne typen hjerneblødning gir ofte symptomer som plutselig og kraftig hodepine. Hodepinen starter gjerne på den ene siden, eller i bakhodet. Stivhet i nakken og kvalme følger, og etter hvert tretthet. Ofte mistes bevisstheten innen 15 minutter.


Behandlingen av hjernehinneblødning krever nøye medisinsk observasjon, og pasienten vil bli innlagt på sykehus umiddelbart. Endelig diagnose stilles ved CT-undersøkelse av hjernen, eventuelt spinalpunksjon. Sistnevnte innebærerat cerebrospinalvæsken i ryggmargen testes for blod. Denne metoden vil avsløre selv de minste blødningene. Undersøkelsene bør gjøres så raskt som mulig, da sannsynligheten for å finne subaraknoidalt blod på hjernen ved blødning avtar med tiden. Kontrastvæske som blir sprøytet inn i hjernens karsystem viser hvor blødningen har funnet sted og kirurgiske innngrep gjennomføres for å avverge nye blødninger, samt for å redusere skadene av den blødningen som har oppstått. Behandlingen kan alternativt gjøres ved såkalt coiling. Dette innebærer at et kateter føres inn i en pulsåre til hjernen og frem til det stedet blødningen/aneurismen befinner seg. Blodåren tettes så igjen ved å føre inn et materiale som omformes til en fast masse når det kommer i kontakt med blod. Denne metoden er mest utbredt i dag.


10-15% av pasientene med hjernehinneblødning dør innen de når sykehuset, og total dødelighet ved denne sykdommen er ca. 40%.[1] Prognosen for de som overlever er imidlertid veldig god, men blødningene kan føre til varig hjerneskade og epilepsi.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Van Gijn J, Kerr RS, Rinkel GJ. Subarachnoid haemorrhage. Lancet 2007;369:306-18. PMID 17258671.