Thomas Riley Marshall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Riley Marshall
VPthomasrmarshall.JPG
Født 14. mars 1854, North Manchester, Indiana
Død 1. juni 1925 (71 år), Washington, D.C.
Ektefelle Lois Irene Kimsey Marshall
Yrke Politiker, jurist
Parti Demokrat
USAs visepresident
4. mars 1913
4. mars 1921
President Woodrow Wilson
Forgjenger James S. Sherman
Etterfølger Calvin Coolidge
Forgjenger James S. Sherman
Etterfølger Calvin Coolidge

Thomas Riley Marshall (født 14. mars 1854, død 1. juni 1925) var en amerikansk politiker som i 1913 ble USAs 28. visepresident under president Woodrow Wilson.

Marshall ble født i North Manchester i Indiana, og han utdannet seg til jurist. Han begynte sin advokatpraktis i 1875 i Columbia City, før han i 1909 ble valgt som guvernør i Indiana. Da Demokratene skulle bestemme hvem som skulle bli deres presidentkandidat ved valget i 1912 var Marshall lenge et hett navn, men i siste liten ble Woodrow Wilson stemt inn i stedet for ham. Han ble likevel med på valgseddelen, og sammen vant de presidentvalget med god margin.

Forholdet mellom Marshall og Wilson var ikke spesielt godt. Selv om Marshall ble invitert med på regjeringens møter, ble hans innspill sjelden tatt hensyn til. I 1913 gikk Wilson til det skritt å møte medlemmene i Senatet personlig, i stedet for å sende visepresidenten, slik praksisen hadde vært tidligere. Wilson ønsket med dette å sende ut signaler om at han på ingen måte stolte på sin visepresident i delikate affærer. Siden dette har de etterfølgende presidenter sjelden brukt sine visepresidenter som mellommenn i kontakten med Senatet.

Under Marshalls andre termin ble USA med i første verdenskrig. Wilson sendte ham ut for å sanke støtte til krigsinnsatsen, noe som passet utmerket for Marshall. Videre ble Marshall i denne perioden den første visepresidenten som avholdt kabinettmøter. Han fikk dette ansvaret da Wilson måtte reise til Europa for å signere Versailles-traktaten og promotere idéen om Folkeforbundet.

2. oktober 1919 fikk presidenten sitt andre hjerneslag, og var ikke lenger i stand til å fungere som president. Selv om visepresident Marshall da kunne trådt inn som fungerende president, ønsket han ikke å gjøre dette. Han utførte de fleste av presidentens seremonielle oppgaver i den gjenværende delen av presidentperioden uten å overta presidentens formelle makt.

Marshall returnerte til Indianapolis etter endt periode som visepresident, og gjenopptok der sin advokatpraksis. Han skrev også flere bøker, før han i 1925 døde under et besøk i Washington D.C.