Hannibal Hamlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hannibal Hamlin
USAs visepresident
Periode(r):	4. mars 1861 – 4. mars 1865
President:	Abraham Lincoln
Forgjenger:	John C. Breckinridge
Etterfølger:	Andrew Johnson
Persondata
Parti:	Republikaner
Født:	27. august 1809, Paris, Maine
Død:	4. juli 1891, Bangor, Maine
Yrke:	Politiker, jurist
Ektefelle:	Ellen Vesta Emery Hamlin

Hannibal Hamlin (27. august 1809 – 4. juli 1891) var USAs 15. visepresident. Han tjenestegjorde under president Abraham Lincoln i perioden 1861 – 1865.

Hamlin var utdannet jurist, og praktiserte i hjemstaten Maine fram til han begynte sin politiske karriere som representant i Underhuset i Maine i 1836. Derfra gikk han i 1843 videre til Kongressen, hvor han først satt i Representantenes hus i 4 år og deretter, fra 1848, i Senatet.

Det vakte oppsikt da Hamlin i 1856 trakk seg fra det demokratiske partiet og gikk over til det nystartede republikanske partiet. Grunnen til overgangen var uenighet rundt spørsmålet om slaveriet i USA, Hamlin hadde lenge vært motstander av slavehold. Republikanerne nominerte ham til guvernør for Maine, og i januar 1857 tiltrådte han.

Etter presidentvalget i 1860 ble han visepresident i USA. Han ble da den 15. i rekken, og den første fra Det repuplikanske parti. Her jobbet han videre mot slaveriet, og i 1865 var det i praksis avskaffet. Hamlin forble i politikken som senator fram til 1881.

Hannibal Hamlin døde 4. juli 1891, 81 år gammel.