Andrew Johnson
| Andrew Johnson | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 29. desember 1808, Raleigh, Nord-Carolina | ||
| Død | 31. juli 1875 (66 år), Greeneville, Tennessee | ||
| Ektefelle | Eliza McCardle Johnson | ||
| Yrke | Skredder | ||
| USAs 17. president | |||
| 15. april 1865–4. mars 1869 | |||
| Visepresident | Ingen | ||
| Forgjenger | Abraham Lincoln | ||
| Etterfølger | Ulysses S. Grant | ||
| USAs 16. visepresident | |||
| 4. mars 1865–15. april 1865 | |||
| President | Abraham Lincoln | ||
| Forgjenger | Hannibal Hamlin | ||
| Etterfølger | Schuyler Colfax | ||
|
|
|||
Andrew Johnson (født 29. desember 1808, død 31. juli 1875) var visepresident under Abraham Lincoln, og ble USAs 17. president etter at Lincoln ble drept i 1865. Johnson hadde ansvaret for oppbyggingen og samlingen av USA etter borgerkrigen. Under dette arbeidet kom Johnson på kant med Kongressen, og ble stilt for riksrett i 1868, men ble frikjent i Senatet.
Tidlig liv og karrière[rediger]
Johnson var opprinnelig fra Raleigh i Nord-Carolina. Faren døde tidlig, og moren fikk barna inn i tekstilindustrien for å begrense fattigdommen i hjemmet. Johnson gikk aldri på noen skole, og lærte selv å lese og skrive. I 1820-årene jobbet han som skredder i Laurens i Sør-Carolina. Da Johnson var 16–17 år, flyktet han vekk til Greeneville i Tennessee sammen med broren, og fant seg også der jobb som skredder. Som attenåring giftet Johnson seg med Eliza McCardle, som han fikk fire barn sammen med i perioden 1828–1852. Eliza hjalp Johnson blant annet med å forbedre sine lese- og skriveferdigheter.
Johnson satt som senator fra Sør-Carolina i perioden 1853–1857, da sørstatene proklamerte seg uavhengig. Da dette skjedde var Johnson den eneste senatoren fra sør som ikke sa opp sin post som senator, og ble den mest prominente krigsdemokraten fra sør. I 1862 ga Lincoln ham jobben som militærguvernør i Tennesse, hvor han viste seg å være effektiv i krigen mot opprørerne der.
Visepresident[rediger]
Johnson ble nominert som visepresident for Abraham Lincoln gjennom National Union Party (en valgallianse mellom demokrater fra sør som støttet Lincoln, samt republikanere, som hovedsakelig var fra nord). Johnson og Lincoln vant presidentvalget i november 1864.
President[rediger]
Andrew Johnson ble president etter mordet på Lincoln den 15. april 1865, altså bare noen måneder etter innsettelsen i januar samme år. Han brukte mesteparten av sin presidentperiode på å bygge opp igjen både embetet og landet etter borgerkrigen. Hans politikk omfattet blant annet å tilgi konføderasjonen, og å fortest mulig få opprørsstatene tilbake i Unionen. Dessuten la han ned en rekke vetoer mot lover angående sivile rettigheter, som førte til mange feider mellom Johnson og radikale republikanere. I 1868 klarte de å få ham stilt for riksrett, men han ble frikjent med én stemmes overvekt i senatet. Han er den første, og én av to, presidenter som har blitt stilt til rett for kongressen.
| Forgjenger: Abraham Lincoln |
Amerikas forente staters president |
Etterfølger: Ulysses S. Grant |
| Forgjenger: Hannibal Hamlin |
Amerikas forente staters visepresident |
Etterfølger: Schuyler Colfax |
|
|||||||||
|
|||||||||
