Andrew Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andrew Johnson
Andrew Johnson.jpg
Født 29. desember 1808, Raleigh, Nord-Carolina
Død 31. juli 1875 (66 år), Greeneville, Tennessee
Ektefelle Eliza McCardle Johnson
Yrke Skredder
USAs 17. president
15. april 18654. mars 1869
Visepresident Ingen
Forgjenger Abraham Lincoln
Etterfølger Ulysses S. Grant
USAs 16. visepresident
4. mars 186515. april 1865
President Abraham Lincoln
Forgjenger Hannibal Hamlin
Etterfølger Schuyler Colfax


Andrew Johnson (født 29. desember 1808, død 31. juli 1875) var visepresident under Abraham Lincoln, og ble USAs 17. president etter at Lincoln ble drept i 1865. Johnson hadde ansvaret for oppbyggingen og samlingen av USA etter borgerkrigen. Under dette arbeidet kom Johnson på kant med Kongressen, og ble stilt for riksrett i 1868, men ble frikjent i Senatet.

Tidlig liv og karrière[rediger | rediger kilde]

Johnson var opprinnelig fra Raleigh i Nord-Carolina. Faren døde tidlig, og moren fikk barna inn i tekstilindustrien for å begrense fattigdommen i hjemmet. Johnson gikk aldri på noen skole, og lærte selv å lese og skrive. I 1820-årene jobbet han som skredder i Laurens i Sør-Carolina. Da Johnson var 16–17 år, flyktet han vekk til Greeneville i Tennessee sammen med broren, og fant seg også der jobb som skredder. Som attenåring giftet Johnson seg med Eliza McCardle, som han fikk fire barn sammen med i perioden 18281852. Eliza hjalp Johnson blant annet med å forbedre sine lese- og skriveferdigheter.

Johnson satt som senator fra Sør-Carolina i perioden 18531857, da sørstatene proklamerte seg uavhengig. Da dette skjedde var Johnson den eneste senatoren fra sør som ikke sa opp sin post som senator, og ble den mest prominente krigsdemokraten fra sør. I 1862 ga Lincoln ham jobben som militærguvernør i Tennesse, hvor han viste seg å være effektiv i krigen mot opprørerne der.

Visepresident[rediger | rediger kilde]

Johnson ble nominert som visepresident for Abraham Lincoln gjennom National Union Party (en valgallianse mellom demokrater fra sør som støttet Lincoln, samt republikanere, som hovedsakelig var fra nord). Johnson og Lincoln vant presidentvalget i november 1864.

President[rediger | rediger kilde]

Andrew Johnson ble president etter mordet på Lincoln den 15. april 1865, altså bare noen måneder etter innsettelsen i januar samme år. Han brukte mesteparten av sin presidentperiode på å bygge opp igjen både embetet og landet etter borgerkrigen. Hans politikk omfattet blant annet å tilgi konføderasjonen, og å fortest mulig få opprørsstatene tilbake i Unionen. Dessuten la han ned en rekke vetoer mot lover angående sivile rettigheter, som førte til mange feider mellom Johnson og radikale republikanere. I 1868 klarte de å få ham stilt for riksrett, men han ble frikjent med én stemmes overvekt i senatet. Han er den første, og én av to, presidenter som har blitt stilt til rett for kongressen.


Forgjenger:
 Abraham Lincoln 
Amerikas forente staters president
Etterfølger:
 Ulysses S. Grant 
Forgjenger:
 Hannibal Hamlin 
Amerikas forente staters visepresident
Etterfølger:
 Schuyler Colfax