Stamming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stamming er en talevanske og en kommunikasjonshemming. Omkring 40 000 nordmenn har taleflytproblemer, eller stamming, som man til daglig kaller det. Den oppstår som regel i 2-5-årsalderen. 4-5 % av alle barn stammer i løpet av taleutviklingen, men for de flestes vedkommende avtar stammingen etter hvert som man blir eldre. Et sted mellom 0,7 og 1 % av den voksne befolkningen stammer. Det er tre ganger så mange menn som kvinner som stammer. Stammingen påvirker kommunikasjonen, samværet med andre mennesker og opplevelser den som stammer har av seg selv. For noen kan stammingen også påvirke valg av utdanning og yrke.

Stamming er således ikke bare en talevanske, den er også en kommunikasjons-vanske. Ofte forsøker den som stammer å bytte ut visse ord, unngå situasjoner, eller hun/han går inn for å skjule stammingen helt (maskering eller maskert stamming). Resultatet av dette kan bli en ond sirkel av talefrykt, passivitet og isolasjon.

Det understrekes at dette er svært individuelt, og at mange lever helt «normale» liv med stammingen sin.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Man kjenner ikke årsakene til stamming, men man mener at så vel medfødte som psykiske og sosiale faktorer kan ligge til grunn for at stammingen oppstår og utvikler seg. Man vet at det er 20 % større sannsynlighet for å utvikle stamming hvis en nær slektning har taleproblemer.

Personer som stammer kan således være arvelig disponert. I noen tilfeller kan psykiske traumer ha vært en utløsende faktor, mens man i andre tilfeller ikke finner noen klar årsak.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Noen «mirakelkur» eller medisin mot stamming finnes ikke. Den behandles langsiktig av logoped med ulike flytskapende teknikker eller "non-avoidance" tankegang (Charles van Riper). Øving i å oppsøke ”vanskelige” situasjoner og beherske disse er også en viktig del av behandlingen. Dette vil styrke stammerens selvbilde og forhold til omgivelsene og redusere stammingen. Mye av dette kan gjøres i selvhjelps-grupper.

Når det gjelder barn, viser de senere års forskning og praksis på at jo tidligere det gripes inn, jo større er sjansen for å forebygge en negativ stammeutvikling.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Når du snakker med en som stammer:

  1. Snakk på vanlig måte! Se på den som stammer som en hvilken som helst annen samtalepartner.
  2. Vær en god lytter! Konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for måten det blir sagt på. Gi den du snakker med tid til å snakke ferdig.
  3. Følg vanlig høflighet under samtalen! Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer. Det kan være frustrerende for stammeren, og dessuten kan det hende at du gjetter feil! Denne "regelen" skal likevel ikke overdrives. Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre også hører med i en normal samtale mellom venner.
  4. Vær åpen om stammingen! Ikke vær redd for å snakke om det med den som stammer. Mange som stammer vil mer enn gjerne diskutere temaet. Men ikke kom med lettvinte råd (f.eks. "trekk pusten dypt" eller "ikke tenk på det"). Slike råd er nok velmente, men til liten nytte. Når du følger disse rådene, er det mindre fare for at den som stammer tenker på stammingen, og dermed kan det bli lettere å prate uten å bli stående fast.
  5. Om det er av stor betydning for deg at den du snakker med stammer, så vil han som regel også stamme mye.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Stamming.no [1]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]