John N. Garner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John N. Garner
John n garner.jpg
Født 22. november 1868, Red River County, Texas
Død 7. november 1967 (98 år), Uvalde, Texas
Ektefelle Mariette Garner
Yrke Politiker, jurist
Parti Demokrat
USAs visepresident
4. mars 1933
20. januar 1941
President Franklin D. Roosevelt
Forgjenger Charles Curtis
Etterfølger Henry A. Wallace
Forgjenger Charles Curtis
Etterfølger Henry A. Wallace

John Nance Garner IV (22. november 18687. november 1967) var et kongressmedlem fra Texas og USAs 32. visepresident. Han var kjent under tilnavnet Cactus Jack.

Han studerte jus og begynte i 1890 sin karriere som advokat i Uvalde, Texas. Han arbeidet som dommer i Uvalde County i perioden 18931896 og satt i underhuset i delstatens lovgivende forsamling, Texas House of Representatives fra 1898 til 1902. Da Garner i 1893 ble valgt til dommer i distriktet var Mariette "Ettie" Rheiner hans motstander i primærvalget. Han giftet seg to år senere med Mariette og paret fikk i 1896 en sønn, Tully Charles Garner.

Ved kongressvalget i 1902 ble Garner valgt inn i Representantenes hus. Han representerte der et valgdistrikt i sør-Texas i tretti år, fra 1903 til 1933. Garners kone jobbet som hans privatsekretær. Garner var representanthusets talsmann i perioden 1931 til 1933. Med unntak av Garner er det bare Schuyler Colfax som har vært talsmann i representanthuset før han ble USAs visepresident.

Da demokratene valgte presidentkandidat til presidentvalget i 1932 var Garner en av Franklin D. Roosevelts tøffeste motstandere. Da det ble klart at Roosevelt ville bli nominert, lyktes det Garner å kjøpslå om å bli hans visepresidentkandidat. Roosevelt og Garner vant valget, og de ble også gjenvalgt til sine respektive embeder i 1936. Garner var ikke særlig fornøyd med visepresidentens muligheter til å påvirke, og han har sagt at embedet var «not worth a bucket of warm piss».

Under Roosevelts andre mandatperiode ble forholdene mellom presidenten og visepresidenten merkbart dårligere, og de var uenige om mange av tidens sentrale politiske spørsmål. Mange av demokratene som var misfornøyde med presidenten bad Garner om å stille opp i presidentvalget i 1940. Garner anså seg som en foregangsmann i partiets tradisjonelle gruppe i motsetning til fornyerne som sto bak New Deal. Garner var en av favorittene i opinionsmålingene blant demokratiske velgere, ettersom mange antok at Roosevelt skulle følge tradisjonen og ikke stille opp til en tredje mandatperiode i Det hvite hus.

Da det viste seg at Roosevelt var villig til å stille opp i presidentvalget, bestemte Garner seg for å utfordre presidenten uansett. Han visste at sjansene ikke var store, men han var sterkt imot tanken på at noen skulle velges for tre mandatperioder som president og i tillegg var han mot Roosevelts politikk. Roosevelt vant klart over Garner i primærvalget. Etter å ha forlatt visepresidentembedet i januar 1941 pensjonerte Garner seg og dro tilbake til hjembyen Uvalde.

Da han døde 98 år gammel var han den lengstlevende person som noen gang hadde sittet i en av de to høyeste embedene i amerikansk politikk, en rekord som fortsatt står den dag i dag.