F.L.Æ. Kunzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
F.L.Æ. Kunzen

Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen (født 24. september 1761, død 28. januar 1817) var en tyskfødt komponist og dirigent som levde og virket store deler av livet i Danmark. Han var født i Lübeck hvor faren, Adolph Carl Kunzen var organist. Også farfaren, Johan Paul Kunzen hadde vært organist.

Allerede som barn komponerte F.L.Æ. Kunzen, men han fikk ikke systematisk undervisning fordi hans far ville at han skulle bli jurist. Faren døde i 1781 og Kunzen begynte å studere jus i Kiel, som dengang lå i det danske riket. Han ville imidlertid ikke slippe musikken og ble oppmuntret av professor Carl Friedrich Cramer, som også satte ham i forbindelse med J.A.P. Schultz, som senere ble leder av Det Kongelige Kapel i København. Etter samstemmige råd fra Cramer og Schultz dro Kunzen til København i 1785 for å leve av musikken.

I København første gang[rediger | rediger kilde]

Hans første arbeide i København var musikken til en sørgekantate over grev O. Thott. Dette ble oppført på universitetet 17. november 1785 med tekst av Knud Lyne Rahbek, som Kunzen også hadde møtt i Kiel.

I de følgende årene fikk Kunzen stor suksess i København med sin egen musikk, undervisning og dirigentvirksomhet. Det hele kulminerte med oppføringen av operaen Holger Danske med tekst av Jens Baggesen. Den vakte stor oppsikt og ble straks anerkjent som et stort verk. Til gjengjeld utløste den den såkalte Holgerfeiden, noe som gjorde at operaen først ble tatt frem igjen på slutten av 1900-tallet. Striden gjaldt Baggesens tekst; den ble beskylt for å være feil, for tysk og for udansk.

Baggesen var imidlertid reist til utlandet og Kunzen måtte unngjelde for miseren. Kunzen fikk heller ingen fast stilling i København. Derfor reiste han til Berlin og derfra senere til Frankfurt am Main og Praha. Utenlandsoppholdet varte fra 1789 til 1795 da han ble kalt tilbake for å overta stillingen som leder av Det kgl. Kapel etter Schultz på dennes anbefaling.

Mens han var i Frankfurt og Praha skrev han bl.a. syngestykket Vinhøsten.

Andre gang i København[rediger | rediger kilde]

I de følgende årene skrev han syngestykket Hemmeligheden (1796), omarbeidet Vinhøsten (1796), syngestykket Dragedukken (1797) og operaen Erik Ejegod (1798). Fra disse årene stammer også oratoriet Opstandelsen (1796) og hymnen Skabningens Halleluja (1797) med tekst av Baggesen, i tillegg til andre, mindre verker.

Både under sitt første opphold i København og da han senere bosatte seg der permanent hadde Kunzen et nært forhold til Jens Baggesen. Han hadde planlagt 3 operaer hvor historiene skulle ha et klassisk, et romantisk og et historisk innhold. Holger Danske og Erik Ejegod oppfylte de siste 2 kategorier og Arions Lyre eller Trylleharpen skulle oppfylde den første. Trylleharpen hadde en trang fødsel og endte som tvillinger.

Underveis ble Kunzen utålmodig fordi Baggesen ikke klarte å fullføre teksten. Derfor overlot han arbeidet til en venn ved navn Kleiber å utarbeide en tysk tekst under tittelen Ossians Harfe. I denne formen ble operaen oppført i Wien og Hamburg uten suksess.

I 1816 hadde Baggesen endelig fullført sin tekst, men overlot til Friedrich Kuhlau å sette musikk til. Det førte til problemer mellom Kunzen og Baggesen. Striden mellom de to tidligere vennene endte med en forsoning 28. januar 1817, men samme kveld døde Kunzen rammet av slag.

Kunzens betydning[rediger | rediger kilde]

Kunzen var en dyktig og anerkjent dirigent og kapellmester som forsto å hevde Det kgl. Kapels nivå og ry. Som komponist konsentrerte han seg om teatret, men har også skrevet i andre sjangre. I 1809 ble han utnevnt til professor og han ble senere tatt opp som utenlandsk medlem av Kungliga Musikaliska Akademien.

Verker – utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Geistliche Lieder (1784)
  • Hermann u. die Fürsten (tekst av Klopstock 1785)
  • Sørgekantate over grev O. Thott (1785)
  • Viser og lyriske Sange (1786)
  • Divertimento i A-dur (klaver1788)
  • Scherzando i G-dur (klaver 1789)
  • Zerstreute Compositionen für Gesang u. Clavier (1789)
  • Holger danske (opera 1789)
  • Der dreifache Liebhaber (ca. 1790)
  • Die böse Frau (ca. 1790)
  • Sonata in C#-mol (klaver 1791)
  • Fest der Winzer (Vinhøsten ca. 1792)
  • Larghetto i G-dur (klaver 1794)
  • Festen i Valhal (1796)
  • Hemmeligheden (syngestykke 1796)
  • Vinhøsten (syngestykke omarbejdet 1796)
  • Opstandelsen (oratorium 1796)
  • Skabningens Halleluja (hymne 1797)
  • Dragedukken (syngestykke 1797)
  • Jokeyen (1797)
  • Erik Ejegod (opera 1798)
  • Musikalsk tidsfordriv for det smukke køn (klaver 1798)
  • Musikalsk nytårsgave til det smukke køn (klaver 1799)
  • Naturens røst (1799)
  • Naturens Røst (syngestykke 1799)
  • Min Bedstemoder (syngestykke 1800)
  • Jubelhymne (kantate 1801)
  • Hjemkomsten (syngestykke 1802)
  • Erobreren og Fredsfyrsten (kantate 1802)
  • Eropolis (skuespill 1803)
  • Den logerende (1804)
  • Danneqvinderne (1805)
  • Hussiterne (skuespill 1806)
  • Ossians Harfe (opera 1806)
  • Gyrithe (skuespill 1807)
  • Kapertoget (1808)
  • Skottekrigen eller Bondebrylluppet i Guldbrandsdalen (1810)
  • Kjærlighed paa Landet (syngestykke 1810)
  • Maria af Foix (1811)
  • Stærkodder (1812)
  • Husarerne paa Frieri (syngestykke 1813)
  • Korsridderne (1815)
  • Salomons Dom (oppført 1817)
  • Andante i Bb-dur (klaver)
  • Fiskerne (skuespill Ewald)
  • Menuet og to trioer i C-dur (klaver)
  • Menuet og trio i A-dur (klaver)
  • Poco Adagio i F-dur (klaver)
  • Scherzando i G-dur (klaver)
  • Scherzando i C-dur fra Dragedukken (klaver)
  • Scherzando i Bb-dur (klaver)
  • Stormen (efter Shakespeares The Tempest)
  • Symfonier (minst 2)
  • Variationer i Bb-dur fra «Hemmeligheden»
  • Variationer i A-dur «Vinhøsten» (klaver)
  • Variationer i f-mol fra Erik Ejegod (klaver)
  • Vivace i F-dur (klaver)
  • Vivace i A-dur (klaver)

Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]

I 2006 ble Holger Danske tatt opp i Danmarks kulturkanon.

Kilder m.m.[rediger | rediger kilde]