Friederike Brun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Friederike Brun
Friederike Brun
Friederike Brun malt av Christoffer Wilhelm Eckersberg ca. 1816.
Født 3. juni 1765
Gräfentonna, Sachsen
Død 25. mars 1835
København
Ektefelle Constantin Brun
Yrke Forfatter og salongvertinne
Nasjonalitet Tysk/dansk

Friederike Brun med datteren Charlotte malt av Erik Pauelsen

Friederike Brun, Frederikke Brun eller Sophie Christiane Friederike Brun (født 3. juni 1765 i Gräfentonna, Sachsen, død 25. mars 1835 i København) var en forfatterinne og salongvertinne. Hun var en yngre søster av Friedrich Christian Carl Henrich Münter.

Friederike Brun, født Münter, var bare noen måneder gammel da hun kom til Danmark med sine foreldre. Faren, Balthasar Münther, hadde fått stilling som prest i den tyske menigheten Sankt Petri kirke (København). I barndommen fikk hun og broren Friedrich (senere biskop) undervisning hjemme og på «St. Petri Pigeskole», som var startet av faren.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

I juli 1783 giftet hun seg med den nesten 20 år eldre handelsmann og geheimekonferensråd Constantin Brun. I løpet av en tiårsperiode fikk de fire barn; Friderich Carl Balthasar (1784), Charlotte (1788), Augusta (1790) og Ida (1792).

Friederike Brun var med ektefellen på reiser ut i Europa og hun reiste på egen hånd på kurreiser. På disse reisene ble hun kjent med flere av samtidens personligheter og hun noterte ned inntrykk og samtaler, for senere utgivelser.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Hun førte dagbok og utga i 1799-1801 fire bind med reisebeskrivelser. Hun hadde tidligere blant annet utgitt en diktsamling (1795). Friederike Brun snakket og forsto dansk og hun kunne også skrive det, men hun gjorde det helst ikke. Både dagbøkene og verkene hun publiserte ble skrevet på tysk og en del av korrespondansen hun har etterlatt seg er på fransk. Innlegg hun publiserte i blant annet Minerva og Tilskueren ble oversatt til dansk av andre.[1]

Salongvertinne[rediger | rediger kilde]

Friederike Brun hadde på sine reiser i Europa besøkt internasjonale salonger og ble inspirert av miljøet hun ble kjent med. Etter en utenlandsreise kort etter sin siste fødsel, åpnet hun salongen sin på landstedet Sophienholm. Hun inviterte bl.a. Baggesen og hans kone Sophie til å bo der, og komponistene J.A.P. Schulz og C.E.F. Weyse hørte med til innerste krets. Mynster, Oehlenschläger, Heiberg og flere andre var en del av salongen som senere også inkluderte datteren Ida.

Salongen holdt til på Sophienholm i sommerhalvåret og i tidligere Moltkes Palé i København den øvrige sesongen. Salongen var rikt og overdådig utstyrt. Grunnlaget for at hun kunne holde en slik salong var hennes ektefelles store formue. Selv var han både smigret og forbitret over hele dette strålende, elegante og overdådige salonglivet, og hans kalde forretningssans dannet en grell motsetning til ektefellens pomp og prakt.

Salongene i Danmark hadde stor betydning for datidens kunstnere både i form av inspirasjon, tilbakemeldinger og diskusjon om kunst og ikke minst at de her kunne stifte bekjentskap med landets kunstmeséner og få støtte til reiser.

Verker - utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Idas æstetiske udvikling, C.A. Reitzel, 1998. ISBN 87-7876-087-9.
  • Morgendrømmenes sandhed, C.A. Reitzel, 1995. ISBN 87-7421-961-8.
  • Romersk drama : uddrag af breve og skrifter, Hasselbalch, 1958.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordisk salonkultur s.192

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Anne Scott Sørensen (red.), Nordisk salonkultur – et studie i nordiske skønånder og salonmiljøer 1780-1850, Odense Universitetsforlag, 1998. ISBN 87-7838-345-5.
  • Maria Helleberg: Vilde kvinder, milde kvinder. 2003.
  • Louis Bobé, Frederikke Brun, født Münter, og hendes Kreds Hjemme og Ude, H. Hagerups Forlag, 1910.
  • Dansk Kvindebiografisk Leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]