Perspektiv (kunst)
Perspektiv (av latin perspicere, «se gjennom, se tydelig») brukes innenfor kunst og arkitektur om en betraktnings- eller framstillingsmåte for å gjengi og forklare virkeligheten i et bilde og således antyde avstand. Begrepet brukes særlig om et system for å skape virkelighetstro dybde- og romvirkning, det vil si avbilde tredimensjonelle objekter på en todimensjonal flate som en overbevisende illusjon.
Innhold |
Romperspektiv [rediger]
De to mest karakteristiske trekkene ved den romlige perspektivforståelsen er:
- Gjenstander ser mindre ut når avstanden til betrakteren blir større, det vil si når de er lengre borte fra den som ser.
- Gjenstander ser fordreid og forkortet ut når de blir betraktet fra en vinkel. Dette fenomenet kalles romlig forkorting (perspektivforkorting).
Sentralperspektiv [rediger]
Den italienske arktitekten Filippo Brunelleschi (1377-1446) utarbeidet et system, hvor avstand kunne fremstilles på en vitenskapelig måte. Nøkkelen til dette systemet lå i iakttagelsen at alle parallelle linjer som løper gjennom rommet i rett vinkel mot motivet, synes å konvergere sentralt, i høyde med betrakterens øye. De parallelle linjene kalles ortogonaler, og de gir et geometrisk nettverk som definerer bilderommet. Brunelleschis oppfinnelse kom til å opphøye malerkunsten til en vitenskap.
Det første kjente bildet med sentralperspektiv ble laget av Brunelleschi omkring 1415. Hans biograf, Antonio Manetti, beskrev det berømte eksperimentet der Brunelleschi malte baptisteriet i Firenze fra hovedporten av den uferdige katedralen. Lerretet var konstruert med et hull i forsvinningspunktet. Maleriet ble observert fra baksiden, og refleksjonen av bildet ble sett i et speil gjennom hullet, som gav illusjonen av dybde. Dessverre har maleriet siden gått tapt.[1]
Introduksjonen av sentralperspektivet på 1400-tallet var en viktig forutsetning for og del av renessansens kunst og humanisme (mennesket som tilværelsens sentrum).
Andre perspektivtyper i billedkunst [rediger]
Fargeperspektiv [rediger]
Fargeperspektiv er bruken av farger og valører for å skape inntrykk av avstand og rom i et flatt bilde. På grunn av luften vil fjerne ting i naturen vanligvis virke blåere og ha svakere kontraster enn det som er nærmere. Dette utnyttes særlig i landskapsmalerier.
Betydningsperspektiv [rediger]
Betydnings- eller verdiperspektiv er en framstillingsmåte der viktige og betydningsfulle figurer og gjenstander i et bilde gjengis større enn det som er mindre viktig. Dette var typisk for blant annet middelalderens kirkekunst der størrelsen på bibelske skikkelser, helgener og geistlige personer kunne være avhengig av deres «hellighet».
Fugleperspektiv [rediger]
Fugle- eller luftperpektiv er en bildeframstillingsmåte der motivet blir avbildet ovenfra, som fra en fugl som ser ned på et objekt. Dette kan skape en opplevelse av oversikt, utenforskap og at motivet blir «sett ned på» i billedlig forstand, altså at for eksempel figurene blir betraktet som underlegne og mindre verdifulle.
Froskeperspektiv [rediger]
Froskeperspektiv er detmotsatte av fugleperspektiv. Det er en framstillingsmåte der motivet avbildes fra bakkenivå, som sett fra en frosk. Dette kan gjøre figurer og miljøer i bildet overveldende og dominerende og forsterke inntrykket av kraft, makt og verdi.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
| Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Perspektiv (kunst) |