Perspektiv (kunst)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Perspektiv er innenfor kunst og arkitektur et system for å avbilde tredimensjonelle objekter på en todimensjonal flate. De to mest karakteristiske trekkene ved perspektivforståelsen er:

Lysbølger går fra objektet og gjennom bildeplanet, før de treffer øyet. Dette er basisen for det grafiske perspektivet.

Sentralperspektivet i kunsten introduseres på 1400-tallet. Piero della Francesca, Idealstaten (1475).

• Gjenstander ses som mindre jo mer avstanden til betrakteren øker.

• Romlig forkorting (perspektivforkorting), som er en fordreining av gjenstander når de ses fra en vinkel.

Introduksjonen av sentralperspektivet på 1400-tallet var en viktig forutsetning for og del av renessansens kunst og humanisme (mennesket som tilværelsens sentrum).

Denne kunstrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.