P.C. Skovgaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
P.C. Skovgaard
P.C. Skovgaard
Født 4. april 1817
Hammerhus ved Ringsted
Død 13. april 1875 (58 år)
København
Ektefelle Georgia f. Schouw
Barn Joakim Skovgaard
Niels Skovgaard
Susette Skovgaard
Nasjonalitet Dansk
Felt Maler
Utdannelse Kunstakademiet
Kjente verk «Bøgeskov i maj»
«Møns Klint»

P.C. Skovgaard, Peter Christian Thamsen Skovgaard (født 4. april 1817, død 13. april 1875) var en dansk landskapsmaler. Skovgaard var født i Hammerhus ved Ringsted.[1]

Han viste anlegg for tegning allerede som liten gutt og fikk undervisning av moren. Han kom på Kunstakademiet i København og var der i perioden 1831-45. Han var elev av J.L. Lund.

«Bøgeskov i maj»

Skovgaard er kjent for sine storslåtte malerier av det danske landskapet og står som en av hovedpersonene innenfor gullalderens malerkunst. I studietiden var han ofte å finne i kunstsamlingene i København for å studere den europeiske landskapskunsten. Senere utviklet han sin egen stil bygget på naturstudier. Hans personlige uttrykksform skulle få stor betydning for kunstnerne som fulgte i generasjonene etter.[2]

Samtidig med studiene var ble han med på turer arrangert av C.W. Eckersberg. Her sto både kunsten og det sosiale i sentrum sammen med malervennene J.Th. Lundbye, Lorenz Frølich og Dankvart Dreyer.

Kunstnerkarriere[rediger | rediger kilde]

Skovgaard vant Neuhausens Premie i 1843 for Egetræer i Nordskoven ved Jægerspris og maleriet ble kjøpt inn Den kongelige Malerisamling. 1840-årene besto for en stor del av reiser rundt i landet inntil han sluttet ved Kunstakademiet i 1845. Dette var i en periode med sterke nasjonale strømninger i Danmark og N.F.S. Grundtvig og Niels Laurits Høyen var blant de som engasjerte seg sterkt i arbeidet for en fri forfatning.[3] Dette fikk betydning for Skovgaards egen malerkunst. Han kom også i kontakt med Orla Lehmann som også bestilte malerier av han og ble en støttespiller for resten av livet[4]

Reiser[rediger | rediger kilde]

I perioden 1854-1855 var Skovgaard i Italia på reise sammen med Høyen og Wilhelm Marstrand. Besøket fikk stor betydning for hans videre arbeid og rett etter hjemkomsten malte han sitt mest kjente verk Bøgeskov i maj.

I årene etter var han på flere reiser og ofte sammen med Høyen. Han var blant annet i England og Frankrike i 1862.

I tillegg til sine landskapsmalerier utviklet Skovgaard seg også innen portrettmaleriet. Hans portretttegninger er blant de ypperste i sin samtid.

Verk[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Skovgaard giftet seg med Georgia f. Schouw, datter av J.F. Schouw i 1851. Hun hadde tidligere vært forlovet med vennen J.Th. Lundbye.[5] Ekteparet fikk tre barn; Joakim Skovgaard, Niels Skovgaard og Susette Skovgaard.

Referanser[rediger | rediger kilde]