Inger Christensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Inger Christensen (født 16. januar 1935 i Vejle, død 2. januar 2009) var en dansk poet, romanforfatter og essayist. Christensen blir betraktet som den fremste poetiske eksperimentalismen i sin generasjon.

Etter å ha avlagt eksamen ved Vejle gymnasium, flyttet hun til København og senere til Århus, hvor hun studerte ved lærerskolen. I denne tiden begynte hun å publisere dikt i tidsskriftet Hvedekorn og ble guidet av den kjente danske poet og kritiker Poul Borum (19341995), som hun giftet seg med i 1959 og ble skilt fra i 1976.

Etter å ha undervist ved kunsthøyskolen i Holbæk 19631964 begynte hun å skrive på heltid og utgav to av sine større tidlige samlinger Lys (1962) og Græs (1964), som begge undersøkte grensene for selvinnsikt og språkets rolle i persepsjon.

Hennes største verk i 1960-årene var det meget kritikerroste mesterverket, diktsamlingen Det, utgitt i 1969). På et nivå utforsket den sosiale, politiske og estetiske saker, men dypere sett sonderte diktsamlingen større, filosofiske spørsmål om mening. Verket, nesten besvergende i tonen, går imot saker, slik som frykt og kjærlighet samt makt og maktesløshet.

I disse årene utga Christensen også to romaner, Evighedsmaskinen (1964) og Azomo (1967) samt Det malede værelse (1976. Sistnevnte er en kortere fiksjon om den italienske renessansemaleren Mantegna, presentert fra synspunktet til ulike fortellere (Mantegnas sekretær, Marsilio, den tyrkiske prinsessen Farfalla og Mantegnas unge sønn).

Flere av Christiansens verker er organisert på «systemiske» strukturer i samsvar med hennes oppfatning av at poesi ikke er sannhet og ikke en gang en «drøm» om sannheten, men «et spill, kanskje et tragisk spill – vi spiller spillet med en verden som spiller sitt eget spill med oss».

I 1981 utga hun diktsamlingen Alfabet. Den har en struktur som baserer seg på en tallrekke laget av av den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci (11701250). Fibonaccis tallrekke er en formel hvor hvert nye tall utgjør summen av de to foregående: 1–2–3–5–8–13–21–34 og så videre. Christensen anvendte denne formelen på alfabetet og skrev et dikt til hver bokstav – med én linje i diktet om a, to linjer i diktet om b, tre på c, fem på d, åtte på e, osv. Hun stopper dog ved bokstaven n, som er midtveis i alfabetet, og som er et bokstav som kan ses som et uttrykk for det matematiske begrepet "n'te gang" – det uendelige.

Alfabet regnes som et mesterverk, og er i Norge innlemmet i kåringen Århundrets Bibliotek som omfatter de 100 beste bøker fra 1900-tallet.

Sommerfugledalen fra 1991 utforsket gjennom sonettestrukturen livets og dødelighetens skrøpelighet og endte med en form for omdannelse.

Christensen har også skrevet verker for barn, skuespill, hørespill og utallige essays. De vesentligste ble samlet i hennes bok Hemmelighedstilstanden i 2000.

Christensens verker har blitt oversatt til en rekke språk og hun ble hyppig nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall Pris Verk
2006 Aage Barfoeds og Frank Lunds Legat
2004 Tomas Tranströmerprisen
2002 Johannes Ewald Legatet
2001 The America Award
1998 Victor B. Andersens Hæderslegat
1996 Holger Drachmann-legatet
1995 Den europeiske poesiprisen
1994 Svenska Akademiens nordiske pris
Dansk Litteraturpris for Kvinner
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur
1993 Leo Estvads Legat
1990 Drassows Legat
1987 Holberg-medaljen
1983 Søren Gyldendal-prisen
1983 Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat
1982 Morten Nielsens Mindelegat
1978 Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat
1973 Emil Aarestrup-medaljen
1971 Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat
1969 De Gyldne Laurbær
1970 Otto Benzons Forfatterlegat
1969 Kritikerprisen (dansk) Det (dikt)
1962 Gyldendals boklegat

Christensen har mottatt andre utmerkelser, som medlemskap i Det Danske Akademi, i l’Académie Européenne de Poésie og i det tyske Akademie der Künste i Berlin.

Sommerfugledalen er tatt opp i den danske kulturkanonen.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]