Herman Wilhelm Bissen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herman Wilhelm Bissen
Herman Wilhelm Bissen
Litografi av Herman Wilhelm Bissen
Født 13. oktober 1798
Danmark Slesvig by
Død 1. mars 1868 (69 år)
Danmark København
Nasjonalitet dansk
Felt Billedhugger
Utdannelse Det Kongelige Danske Kunstakademi
Periode Romantikken
Inspirert av Bertel Thorvaldsen
Inspirerte bl.a. sin sønn Vilhelm Bissen

«Den danske landsoldat» i Fredericia

Herman Wilhelm Bissen (født i Slesvig by 13. oktober 1798, død i København 1. mars 1868) var en dansk billedhugger.

Faren, Christian Gottlieb Vilhelm Bissen, var innfødt holsteiner, mens moren, Anna Margrethe Dorothea, født Elfendehl, var fra den dansktalende delen av Sønderjylland.[1]

Opprinnelig var det meningen at Bissen skulle bli snekker; han hadde tidlig vist interesse for å skjære i tre, forme i leire og utføre arbeid med hendene.[1] Han fikk en sykdom i føttene som medførte at han ikke kunne stå i snekkerlære og dette i sin tur gjorde at han drev mer og mer med kunstneriske sysler. Venner av familien støttet ham og samlet inn penger slik at han kunne reise til København for å utdanne seg til maler.[1]

Etter å ha gått på Akademiet i litt over 1 år reiste han tilbake til hjembyen. Han hadde tvil om egne evner som maler. Imidlertid førte et tilfeldig møte med prins Christian Frederik til at dette endret seg og etter en tid var Bissen på Akademiet igjen med understøttelse fra prinsen. 21 år gammel vant han Akademiets store sølvmedalje for modelltegning.[1] Imidlertid var han mer og mer blitt opptatt av billedhuggerkunsten og valgte å gå inn for det. Allerede i 1821 vant han Akademiets lille gullmedalje for relieffet «Jakob, som modtager Josefs blodige kjortel» og to år etter den store gullmedaljen for «Jesus helbreder Jairis datter», også dette et relieff.[1]

I 1824 mottok Bissen et legat og la ut på vandring gjennom Europa med kurs for Venezia og Roma. I Roma fikk han samarbeide med den danske mesteren Bertel Thorvaldsen. Deres samarbeide varte i hele 10 år, og Bissen utførte i denne peiode en rekke kunstverk som ble forsynt med Thorvaldsens signatur.

Bissen vendte tilbake til København i 1834, og giftet seg i 1836 med Emilie Hedvig Møller. Deres sønn, Vilhelm, ble også en berømt billedhugger. Sønnen overtok og fullførte dessuten farens uferdige arbeider ved hans bortgang.

I 1850 døde hustruen, men han giftet seg 2 år senere med Marie Cathrine Sonne, søster av maleren Jørgen Valentin Sonne.[2][3]

Bissen var direktør ved Kunstakademiet 1850–1853.

Tre skulpturer utmerker seg som hans hovedverk: «Den danske landsoldat», som står i Fredericia, «Frederik 6.», som kan betraktes i Frederiksberg hage og «Istedløven», som fra 1945 til 2011 var plassert i Tøjhusmuseets gård.

«Istedløven»[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: «Istedløven»

«Istedløven» ble utformet i perioden 1859-60, til minne om slaget på Isted Hede i 1850. Den ble opprinnelig plassert på kirkegården i Flensborg, men ble i 1864 erobret som krigsbytte av prøyssiske soldater og ført til Berlin. Ved tyskernes nederlag i andre verdenskrig sørget imidlertid den dansk-amerikanske soldaten Henrik V. Ringsted for å ta statuen tilbake og bringe den til København, hvor den siden har blitt stående utenfor Tøjhusmuseets gård.

Det er flere ganger reist krav om at løven må sendes til Flensborg igjen, men der er det en sterk, tysk opinion som slett ikke ønsker å få den gjenoppsatt på kirkegården.[4]

«Istedløven» ble vedtatt flyttet til Flensborg[5][6] hvor den ble avduket i september 2011.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Herman Wilhelm Bissen av Hans Jørgen Jensen fra Kulturcentret Assistens
  2. ^ H.W. Bissen Genealogy fra Weilbach
  3. ^ Jørgen V. Sonne Genealogy fra Weilbach
  4. ^ Gerrit Liebig Schlaber: Kontroverse um ein Denkmal. Der Idstedt-Löwe zwischen Provokation und Provosorium. Grenzfriedenshefte 4 (2002)
  5. ^ Hvorfor flytter Istedløven – Kulturministeriet
  6. ^ Hvad skal erstatte Istedløven? – Kulturministeriet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]