Jens Adolf Jerichau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jens Adolf Jerichau
Jens Adolf Jerichau
Jens Adolf Jerichau malt av ektefellen Elisabeth Jerichau Baumann i 1846. Olje på lerret, 142 x 95 cm, Statens Museum for Kunst.[1]
Født 17. april 1816
Assens
Død 24. juli 1883 (67 år)
Neder Draaby ved Jægerspris
Nasjonalitet Dansk
Felt Skulptur
Utdannelse Det Kongelige Danske Kunstakademi
Kjente verk «Herkules og Hebe», «Adam og Eva efter syndefaldet», «Panterjægeren», «H.C. Ørsted–monumentet», Kong David foran Vor Frue kirke i København

Panterjægeren i Ny Carlsberg Glyptotek
Liten pike med død fugl i Ny Carlsberg Glyptotek
Kong David foran Vor Frue kirke i København

Jens Adolf Jerichau, (født 17. april 1816 i Assens, død 24. juli 1883 Neder Draaby ved Jægerspris) var en dansk billedhugger, professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi fra 1849 og dets direktør i perioden 1857–1863.[2]

Jerichau regnes som en av Danmarks betydeligste billedhuggere.[3] Blant kjente verk finner man «Herkules og Hebe», «Adam og Eva efter syndefaldet», «Panterjægeren», «H.C. Ørsted–monumentet» og skulpturen av kong David foran Vor Frue kirke i København.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I perioden 1831–1837 var han elev ved Kunstakademiet for å bli maler, samtidig som han tegnet privat hos C.W. Eckersberg. Etter en periode endret han fagområde for i stedet å utdanne seg til billedhugger og det siste året ved akademiet modellerte han hos Hermann Ernst Freund.[2]

Han reiste til Roma med privat støtte i 1838 og ble værende til 1848. Møtet med Bertel Thorvaldsen og antikken ble helt avgjørende for Jerichaus kunstneriske utvikling og bestemmende for stilen i ungdomsverker som frisen «Alexanders bryllup med Roxane» fra 1842–1845 og den store gruppen «Herkules og Hebe» fra 1845. Et helt personlig arbeid er den dramatiske «Panterjægeren» fra 1846 med den voldsomme, men harmonisk beherskede bevegelsen og det inntrengende naturstudiet.[3]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Jerichau giftet seg med maleren Elisabeth Jerichau Baumann i Roma i 1846. Ekteparet fikk til sammen ni barn, hvorav to døde som små.[4] Flere av dem ble kompetente malere, blant annet Harald Jerichau (1851–1878) og Holger H. Jerichau (1861–1900). Også noen av barnebarna ble kunstnere, som for eksempel maleren Jens Adolf Jerichau (1891–1916).

Samlivet var ukonvensjonelt, hun var flere ganger i utlandet alene eller sammen med barna, gjerne i år om gangen. I realiteten var ekteskapet oppløst de siste 10–12 årene og Jerichau bodde alene i Neder Draaby, hvor han også døde.[4]

Utmerkelser – utvalg[rediger | rediger kilde]

Jerichau mottok Thorvaldsenmedaljen i 1847.[2] I 1852 ble han ridder av Dannebrogordenen, fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1861 og ble kommandør av Dannebrogordenen, av annen grad i 1876.[5]

Verk – utvalg[rediger | rediger kilde]

  • «Herkules og Hebe»,
  • «Adam og Eva efter syndefaldet»
  • «H.C. Ørsted–monumentet» (avduket 1876)
  • Kong David foran Vor Frue kirke
  • «Panterjægeren»
  • «Badende piker» (1862)
  • «Adam og Eva før syndefallet» (1863)
  • Kong David foran Vor Frue kirke i København

Et stort antall av hans verk ble ødelagt under brannen på Christiansborg i 1884.

I 2008 forsvant statuen av kong David foran Vor Frue kirke sporløst mens den var til reparasjon hos en stenhugger. I november 2010 var en kopi av en gipsavstøpning fra Odense Bys Museer klar til å bli stilt opp.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elisabeth Jerichau Baumann: Billedhuggeren J.A. Jerichau, 1846 fra Statens Museum for Kunst (besøkt 30. august 2014)
  2. ^ a b c d Jens Adolf JerichauKunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  3. ^ a b «Jens Adolf Jerichau». Store norske leksikon. Besøkt 30. august 2014. 
  4. ^ a b Vammen, Tinne. «Elisabeth Jerichau Baumann (1819 - 1881), Jerichau Baumann, Elisabeth Maria Anna». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (dansk). Kvinfo. Besøkt 30. august 2014. 
  5. ^ Adolf Jerichau fra Dansk Biografisk Leksikon / Den Store Danske
  6. ^ Hybel, Kjeld (20. november 2010). «Den stjålne Kong David vender tilbage» (dansk). Politiken. Arkivert fra originalen 30. august 2014. Besøkt 30. august 2014.