Vilhelm Klein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vilhelm Klein
Vilhelm Klein
Vilhelm Klein
Det Kongelige Bibliotek, Portrettsamlingen
Født 6. mars 1835
Død 10. februar 1913
Utdannelse Kunstakademiet
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Dansk

Vilhelm Klein (født 6. mars 1835 i København, død 10. februar 1913) var en dansk arkitekt. Sønn av murermester, kaptein Ditlev Vilhelm Klein (1793–1868) og Marie Kirstine Skousboe (1806–1891). Bror av arkitekten August Klein. Klein giftet sig 10. oktober 1866 i Helsingør med Charlotte Bolette Unna (29. oktober 1834 – 9. mars 1915). Charlotte Klein ble senere leder av Tegneskolen for Kvinder.

Klein tilhører historismen og mange av hans bygninger er oppført i Rosenborg-stil som han hadde en forkjærlighet for.

Klein ble utdannet murer i 1852, gikk på «Teknisk Institut»s elementærklasse og var på Kunstakademiet fra oktober 1849, hvor han vant den lille sølvmedaljen i 1854 og den store i 1856. I 1859 gikk han på Akademiets dekorasjonsskole under Georg Hilker. Han arbeidedet i en femårsperiode (1851–56) for arkitekten M.G. Bindesbøll, bl.a. i forbindelse med hans oppføring av første del av Lægeforeningens Boliger (1854–56), og Klein ble derfor utpekt til å utvide anlegget på et senere tidspunkt (1867–72). Hele anlegget er tatt opp i Kulturkanonen. I perioden 1857-62 var han ansatt hos Ferdinand Meldahl.

Klein deltok i den Andre slesvigske krig i 1864. Han var flere ganger i Italia fra 1858-59 og kom senere til Paris.

Vilhelm Klein var assistent ved Kunstakademiets Arkitektskole september 1864 – mai 1869, medlem av Industriforeningens representantskap 1868-81, av sammes bokutvalg 1870-81, medinitiativtaker til opprettelsen av Den nye Håndværkerskole og forstander ved samme 1868-76, medlem av midlertidig bestyrelse for Det Tekniske Selskabs Skole 1876, stifter av og forstander for Tegneskolen (Tegne- og Kunstindustriskolen) for Kvinder 1876-1907, medlem av Kunstakademiet og Skolerådet 1883-88 samt arkitekt og sekretær for den danske avdeling på verdensutstillingen i Paris 1889.

Han stilte ut tegninger på Kunstindustriutstillingen i Amsterdam 1877 og på Charlottenborg Forårsudstilling 1855, 1857, 1861-63, 1865, 1867, 1879, 1888, 1897 og 1913 (minneutstilling).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Klein var Ridder av Dannebrog, Dannebrogsmand, Officer de l'instruction publique, ridder av Æreslegionen og dekorert med den russiske Sankta Annas orden og den svenske Vasaorden.

Bygninger tegnet av Vilhelm Klein[rediger | rediger kilde]

Industribygningen
Industribygningen, interiør
Det tidligere Kunstindustrimuseum
Ny Carlsberg Bryghus
  • Utkast for stikkene i C.F. Harsdorffs Verker (1856-57, utgitt av N.L. Høyen, 1859-71)
  • Herregården Selchausdal, havefasade (1857, fredet)
  • Frederiksborg slottskirke, orgel (1861)
  • Villa Sommariva, Ndr. Strandvej, Helsingør (ca. 1865)
  • Frimurerlogen, seksjon mod Lundegade, Helsingør (1866–67)
  • Apotek, Ringsted (1867)
  • Utvidelse av Lægeforeningens Boliger, Brumleby, Østerbrogade 57, blokk J-S (1867-72, delvis kopi etter M.G. Bindesbøll. Lægeforeningens Boliger er tatt opp i Danmarks kulturkanon.[1]
  • Ombygging av Niels Hemmingsens Gade 24 for Sparekassen for Kjøbenhavn og Omegn (1867-68, sammen med H.C. Stilling)
  • Industriudstillingsbygning, senere Industriforeningens bygning, Vesterbrogade 1 (1. utkast 1868, oppført 1870-72, revet)
    • Midtfløy i gården samme sted (1879, revet)
    • Dekorasjon av saler samme sted (1880, forsvunnet)
  • Villa for prokurator Langkilde, Helsingør (1868, muligens kun prosjektering)
  • Arbeidsanstalt, Ganløse (1869)
  • Aalborg By og Omegns Sparekasse, Aalborg (1873-74, bygget om)
  • Paraplyen, Rådhuspladsen 16/Vesterbrogade 2 A (1873-74, revet)
  • Jernbanegade 3-5, København (1874, revet)
  • Holbergsgade 14 (1874)
  • Peder Skrams Gade 15 (1874)
  • Rådhuspladsen 14 (1875, revet)
  • Store Kongensgade 63 (1875)
  • Holbergsgade 16 (1876)
  • Frederiksborggade 28-30 (1876)
  • Karens Minde, nå Wagnersvej 19 (1877, cellebygning 1894, senere utvidet)
  • Lægeforeningens Arbejderboliger, Østerbrogade/Nyborggade (1878, revet)
  • Døvstummeskole, Baldersgade (1880, nå Balders Hospital)
  • Tegne- og Kunstindustriskole for Kvinder, H.C. Andersens Boulevard 10 (innviet 1881, fredet)
  • Fasade, Sparekassen for Helsingør og Omegn (1883)
  • Mellem- og Realskole, Klosterstræde, Holbæk (1884–85)
  • Kronprinsesse Louises Asyl, Østerbrogade 57 A (1886, nå Sankt Jakobs Sogns Børnehave)
  • Buerup Kirke (1887)
  • Lillemosegård, Søborg (1887-88, bygget om)
  • Gammelmosehus, Vangede (tegnet 1888, oppført 1892, revet)
  • Den franske Kunstudstillings bygning (1888, revet)
  • Den danske avdeling av Verdensutstillingen i Paris 1889
  • Kunstindustrimuseum, nå H.C. Andersen-slottet, H.C. Andersens Boulevard 22-24 (1892–94)
  • Arrangement av den internasjonale kunstutstilling ved Ny Carlsberg Glyptoteks åpning (1897)
  • G.E.C. Gads bygning, Vimmelskaftet 32 (1897)
  • De Kellerske Anstalter, åndssvakeanstalt i Brejning ved Vejle Fjord (1898-1901, bygget om)
  • Bryggerhus, Ny Carlsberg (1901, etter idéskisse av Carl Jacobsen, fredet 2009)
  • Hovedkontor, avtapningsanstalt, portnerbolig, Carlsberg, Vester Fælledvej 100 (1902-03, bygget om)
  • Dekorative arbeider, bl.a. keramikk for Aluminia (1878)

Prosjekter[rediger | rediger kilde]

Skriftlige arbeider[rediger | rediger kilde]

  • "Bygningskunstens Historie", i: Opfindelsernes Bog, 1877.
  • Den nyere Kunstindustri, 1879.
  • Anti Brandesianske Flyveblade, 1887-88
  • Om Kunstværdi, 1890
  • Nutidsspørgsmaal, 1891-92
  • Nyere Kunstretninger, Vejledning for Besøgende i den internationale Kunstudstilling, 1897
  • Italiens Historie efter Romerrigets Opløsning I-III, 1904-08
  • Den sunde Fornuft, 1910
  • Artikler i bl.a. Industriforeningens Maanedsskrift, i Litteratur og Kritik og i Architekten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om Brumleby fra Den danske kulturkanonen, Arkitektur side 17-18

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kraks Blå Bog 1910
  • Weilbachs Kunstnerleksikon 1994

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]