H.C. Stilling
| H.C. Stilling | |||
|---|---|---|---|
H.C. Stilling
|
|||
| Født | 9. februar 1815 Hørsholm |
||
| Død | 29. november 1891 (76 år) Frederiksberg |
||
| Yrke | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
Harald Conrad Stilling (født 9. februar 1815 i Hørsholm, død 29. november 1891 i Frederiksberg) var en dansk arkitekt og statsbyggmester i København i perioden 1871–1888. Sammen med P.C. Hagemann, P.C. Bønecke, N.S. Nebelong og J.H. Nebelong var Stilling med på å forme senklassisismens København.
Da Georg Carstensen åpnet Tivoli i 1843, var de tallrike bygningene tegnet av Stilling. Hans hovedverk var Casino i Amaliegade (fra 1847 og revet i 1960).
Bakgrunn [rediger]
Stilling var sønn av Conrad Frederik Stilling (1766–1821) som var munnskjenk hos prins Christian Frederik og Juliane Sofie f. Hinzpeter (1777–1849). Hennes far var slottsforvalter ved Hirschholm slott.
Stilling bodde hos morfaren de første årene av barndommen og kom deretter på skole i København. Etter konfirmasjonen begynte han i murerlære. Som svenn arbeidet han fortsatt noen år med sitt håndverk, men tegnet i tillegg på vinteren, i Kunstakademiets bygningsskole og hos G.F. Hetsch, som i 1838 foreslo han som midlertidig lærer ved søndagsskolen med 50 Riksbankdaler om året. Da N.S. Nebelong snart etter reiste utenlands ble Stilling medhjelper ved Hetschs` private tegneskole og sluttet helt å praktisere som murer. Allerede i 1838 hadde han vunnet en pengepremie i ornamentfaget og besøkte Akademiets frihåndstegneskoler, i 1839 vandt han premien for en ornamenttegning igjen og i desember samme år den lille sølvmedalje på Bygningsskolen.
Han vant den store sølvmedaljen i 1840, den lille gullmedaljen i 1843 og den store i 1847.
Stilling reiste på en lengre utenlandsreise i 1849; han var blant annet i Italia, Frankrike, Hellas, Egypt og Tyrkia og vendte tilbake til København i 1854. I 1856 ble han utnevnt til bygningsinspektør i København og etter Nebelongs død i 1871 ble han utnevnt til statsbyggmester.
Verker [rediger]
Fra Statens Arkiver
(I København, hvor ikke annet er nevnt)
- Tivoli, Vesterbros Passage (1843–45, for Georg Carstensen, stort sett alt revet)
- Casinoteatret i Amaliegade 10 (1845-47, for samme, forhuset revet i 1960)
- Kongens Klub, Vesterbros Passage (1845, revet)
- Hippodromen, Nørregade 39 (1846)
- Gammel Carlsberg bryggeri, Valby (1846-47, stall bevart, fredet)
- Maglekilde Vandkuranstalt, Roskilde (1846, revet)
- Fasade og butikk for J.G. Schwartz, Sværtegade 3 (1847)
- Københavns første banegård, Dronningens Enghave, Vesterbro (1847, revet 1865, tilskrevet Stilling av Ida Haugsted pga. sterke likhetstrekk med hans rutsjebane i Tivoli)[1]
- Ombygning av Det Plessenske Pale til to hus, Frederiksholms Kanal 16–18, København (1851–52, antagelig tegnet 1850)
- Tårn og våpenhus, Tyvelse kirke (1854)
- Ombygning til teater av rideskole ved Hippodromen, nå Folketeatret, Nørregade 39 (1855–57)
- Hovedbygning, Sommerlyst, Frederiksberg Allé 98, Frederiksberg (1855, senere Avenue Teatret, revet)
- Stephan à Portas eiendom, Kongens Nytorv 17 (1856-57, bygget om med kolonnade i 1961)
- Boligeiendom, Schønbergsgade 15, Frederiksberg (1857, fredet)
- Villa Tharand for grosserer Luis Bramsen, siden Det Wærnske Institut, Mariaforbundet og Kastanievejs Efterskole, Kastanievej 2, Frederiksberg (1857, tilbygning 1905, siden bygget om)
- Det tidligere Københavns Sygehjem, nå LIFE, Rolighedsvej, Frederiksberg (1857-59, udvidet av Stilling 1877–78, fredet 1959)
- Carolineskolen, Pilestræde 48 (1860, fraflyttet 1918)
- Østifternes Kreditforening, nå Øjenlægernes Hus, Store Kannikestræde 16 (1860)
- Ombygning av eiendom for Bikuben, Silkegade 8 (1860–61, revet)
- Thors Hal, Vesterbrogade 32 (1861, senere Figaro/Valencia, revet 1890)
- Ombygning av Koncertsalen, Tivoli (1863, sammen med J.A. Stillmann, bygget om)
- Bazaren, Tivoli (1863, revet 1908)
- Ordruphøj, Ordrup (1863–64, revet)
- Villa, Rosenvængets Hovedvej 18, Rosenvænget (1865, revet 1932)
- Sparekassen, Niels Hemmingsens Gade 7 (1862, bygget om)
- Restaurering av Skt. Petri kirke (1864–65)
- Kyø Hovedgård ved Aalborg (1875)
- Villaer i Flensborg
Prosjekter [rediger]
- Tivoli, Dyrholmen, Stockholm (1845)
- Passage med basar, Østergade 20, Ny Adelgade (1845, for A. Flinch)
- Projekt til Hotel de l'Union, Bredgade/Sankt Annæ Plads (1846, for Georg Carstensen, tilskrevet)[2]
- Udvidelse av Hotel Royal, København (1861)
- Alhambra, Frederiksberg (1856)
- Møbler, bl.a. skrivebord (1844, i Nationalmuseet)
Skriftlige arbeider [rediger]
- Artikkel i: Berlingske Tidende, 19. juli 1860 (om husfasader).
- Reise i Ægypten, København: C.A. Reitzels Forlag 1869. Digitalisert hos Google Books
- Den kristelige Kirkebygnings Historie, 1870.
- Smaa Historier om store Kunstnere, 1872
- artikler i: For Romantik og Historie.
Utmerkelser [rediger]
- C.F. Hansen-medaljen 1841
- Dannebrogordenen 1858
Referanser [rediger]
- ^ Ida Haugsted, Tryllehaven Tivoli, København: Museum Tusculanums Forlag 1993, s. 213. ISBN 9788772892382
- ^ Kay Fisker & Knud Millech, Danske arkitekturstrømninger 1850-1950. En arkitekturhistorisk undersøgelse, København Østifternes Kreditforening 1951, s. 50.
Kilder [rediger]
- H.C. Stilling på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- Biografi med portrett i København før og nu – og aldrig, bind 6: Frederiksstaden og Nyhavn, av Tobias Faber, 1969, side 275.
- H.C. Stilling Dansk biografisk Leksikon
