Thomas Kingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Kingo
Thomas Kingo
Født 15. desember 1634
Danmark Slangerup, Danmark
Død 14. oktober 1703 (68 år)
Danmark Odense, Danmark
Yrke Biskop og forfatter

Thomas Hansen Kingo (født 15. desember 1634 i SlangerupSjælland, død 14. oktober 1703 i Odense) var en dansk biskop og salmedikter.

Oppvekst og skolegang[rediger | rediger kilde]

Thomas Kingo var sønn av Hans Thomsen Kingo og Karen Sørensdatter. Hans Thomsen Kingo var sønn av en skotsk innvandrer. Selv om foreldrene ikke hadde god råd, ble Thomas Kingo i 1650, som 16-åring, sendt til Fredriksborg latinskole. I 1654 ble han tatt opp på Københavns universitet og avsluttet studiene med teologisk eksamen i 1658.

Deretter ble Kingo ansatt som huslærer på Frederiksborg slott i Hillerød, og fra 1659 var han på Vedbygaard ved Tissø. Her skrev han sine første dikt. I 1661 ble han ansatt som kapellan hos presten Peder Worm i Kirke Helsinge.

Dikteren[rediger | rediger kilde]

Kingo debuterte i bokform i 1665 med Seeby-Gaards-koe-klage (dikt). Fra 1665 ga han jevnlig ut diktsamlinger og skrev salmer. Mange av salmene hans ble skrevet til verdslige melodier fordi han mente det var viktig at ikke bare overklassen sang salmer, men også alminnelige mennesker.

I 1674 utgav Kingo første del av sin andaktsbok Aandelige Siunge-Koor.

10 år senere ble han sogneprest i Slangerup, hvor han vokste opp. Han klatret videre på karrierestigen og ble utnevnt til biskop i Odense i 1677.

Andre del av Åndelig sjungekor fulgte opp i 1681. Sangene er karakteristiske for barokken.

Kingo fikk i oppgave å lage en salmebok for hele riket, men på grunn av ryktespredning og misunnelse ble oppgaven gitt til andre. Et meklingsforslag resulterte likevel i 1699 at den såkalte Kingos salmebok ble utgitt. Den inneholdt ca. 300 salmer, og 86 av dem er skrevet av Kingo. Boken er i visse deler av Danmark blitt brukt helt til i dag. Den har også hatt stor utbredelse i Norge.

Kingo var gift tre ganger. Først med en ung presteenke som døde året etter deres bryllup i 1670. Den andre var en enkefrue som var 16 år eldre enn ham selv. Siste gang valgte han en vakker kvinne som var 30 år yngre enn seg selv da han giftet seg med henne i 1694.

Et kjent vers fra Kingos hånd (1674) er dette:

Nu rinder Solen op
Af Øster-Lide,
Forgylder Klippens Top
Og Bjergets Side,
Vær glad, min Siæl, og lad din Stemme klinge,
Stiig op fra Jordens Boo,
Og med din Tak og Troo
Til Himlen svinge.

Et annet kjent vers:

Som dend Gyldne Sool frembryder
Giennem dend kulsorte Sky,
Og sin straale-Glans udskyder,
Saa at Mørk og Molm maa fly,
Saa min Jesus aff sin Grav
Og det dybe Dødsens Hav
Opstood ærefuld aff Døde
Imod Paaske Morgen-røde.[1]

Noen verk[rediger | rediger kilde]

  • Seeby-Gaards-koe-klage (1655)
  • Af Næfve-tuud og Knud-herud (1667)
  • Aandelige Siunge-Koors Første Part (1674)
  • Aandelige Siunge-Koors Anden Part (1681)
  • Vinterparten (1689)

«Hver har sin Skæbne» fra Samlede digte er tatt opp i Kulturkanonens lyrikkantologi.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]