Ved Vejen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ved Vejen, andre utgave fra 1898.

Ved Vejen er den lengste av de av fire novellene i Herman Bangs novellesamling Stille Eksistenser fra 1886.[1] I senere tid har den blitt regnet som en kort roman, og utgitt separat. Den ble i 1988 filmatisert som Ved vejen med manuskript av Klaus Rifbjerg og regi av Max von Sydow.

Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]

Novellen er tatt opp i den danske kulturkanonen under litteratur.[2] I sin begrunnelse for valget av Ved Vejen sier Kanonutvalget blant annet:

Med sin vekslen mellem sagt og usagt og sit mylder af små, upåagtede detaljer viser Bang, hvordan livet leves i en afsides krog fjernt fra samfundets hovedveje. Men der er ikke kun tale om et lydhørt portræt af en svunden provinsverden, der virker så typisk dansk. Det er Bangs kunst at gøre den lille egoisme og den skjulte ensomheds uheroiske smerte genkendelige også for nutidige læsere.

Kanonutvalget for litteratur[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morten Haugen (1998). «Lengsel og landsbyliv, ømhet og ødeland : fire stikkord til Herman Bangs roman 'Ved vejen'». Bokvennen; nr 4, 1998. s. 76-79. 
  2. ^ a b «Kulturkanonen, Litteratur, Ved Vejen» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 120–121. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015.