Jens Peter Møller
| Jens Peter Møller | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. okt. 1783[1][2][3] Faaborg[1] | ||
| Død | 29. sep. 1854[2][1][4] (70 år) København[2] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, raderer, konservator | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi[1] | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Utmerkelser | Ingenio et arti (1842)[1] | ||
| Elev av | Nicolai Abildgaard, Christian August Lorentzen | ||
Jens Peter Møller (født 5. oktober 1783 i Faaborg, død 29. september 1854) var landskapsmaler og sønn av en pottemaker. Han vokste opp hos en slektning i Egernførde i Slesvig.
Han ble malersvenn i Slesvig og kom deretter til København i 1803 samtidig med C.W. Eckersberg, som han knyttet et varig vennskap med. På Akademiet vant han den mindre sølvmedalje og var først elev av N.A. Abildgaard, senere av C.A. Lorentzen.
Prins Christian VIII støttet ham, og et av hans første landskaper (1810) var et parti av Sorgenfri, hvor man i forgrunnen så prinsen med to damer. Samtidig hadde han bestemt seg for å lære å restaurere malerier, og det var for å utdanne seg i dette, at han i 1810 fikk reisestipendium av Fonden ad usus publicos, dels ved prinsens støtte.
Han reiste først til Brussel og derfra videre til Paris. Her traff han igjen Eckersberg og bodde sammen med ham til 1813, da sistnevnte reiste til Roma og Møller selv ikke lenge etter dro hjem.
I Paris hadde han dels studert sitt tekniske fag, dels gjort landskapsstudier av naturen og ved å kopiere for eksempel Claude Lorrain og Pijnacker. Akademiet tok han inn på bakgrunn av hans fremlagte arbeider, og etter oppgaven Et sjællandsk Landskab malte han deretter Parti fra Vordingborg med Udsigt over Møen, som medførte at han i 1815 ble akademisk medlem. Allerede fra 1814 hadde han vært ansatt som konservator ved den kongelige malerisamling og var i noen år tegnelærer for sjøkadettene. Fra 1841 hadde han i tillegg tilsynet med maleriene på de kongelige slottene. Hans ettersyn av en stor del av malerisamlingens bilder var ikke alltid heldig. Årsaken er at han malte for mye i bildene. Imidlertid fikk han i 1842 medaljen Ingenio et arti for en vanskelig restaurering av dronning Caroline Amalies portrett.[5] Fra 1834 var han også konservator (inspektør) ved grev Carl Moltkes malerisamling.
Til Christiansborg slott har han malt han fire store landskaper fra Sveits og Tyrol. Den kongelige malerisamling eier åtte bilder av han, hvorav Wetterhorn og Vejen ved Hammermøllen (nå på Kronborg) er de viktigste. Møller var en samvittighetsfull lærer for de yngre landskapsmalerne og ved Akademiet fikk han innført pengepremier i landskapsfaget.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Kunstindeks Danmark, oppført som J.P. Møller, Kunstindeks Danmark kunstner ID 221, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c RKDartists, rkd.nl, besøkt 29. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, Ph. Weilbach, runeberg.org, side(r) 70, besøkt 24. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00124226, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Medaljen Ingenio et arti». Litteraturpriser.dk (dansk). Besøkt 15. november 2014.
Kilder[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Jens Peter Møller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons