Presten i Vejlbye
Presten i Vejlbye (dansk: Præsten i Vejlbye) fra 1829 er en novelle av den danske forfatteren Steen Steensen Blicher. Handlingen er basert på virkelige begivenheter med utgangspunkt i presten Søren Quist fra Vejlby ved Grenaa. De sentrale delene av handlingen fortelles av herredsfogd Erik Sørensen i dagboksform, men den endelige oppklaringen av kriminalhistorien finner sted gjennom tvende Optegnelser af Præsten i Aalsøe.[1]
Novellen er blitt filmatisert tre ganger, blant annet som Danmarks første lydfilm.
Komposisjon[rediger | rediger kilde]
Novellen er bygget opp som en kriminal selv om den er skrevet lenge før denne sjangerens regler ble fastlagt og også noen år tidligere enn Edgar Allan Poe skrev sine kriminalhistorier. Komposisjonen omfatter en forbrytelse, en oppklaringsfase, noen tvetydige spor, en domfellelse og et overraskende poeng,[2]
Handling[rediger | rediger kilde]
Erik Sørensen er forelsket i prestens datter Jomfru Mette og svever i en rus av lykke da han oppnår å bli forlovet med henne.[3]
Den Dag igaar har været den allerglædeligste i mit Liv; da stod mit Jagilde i Vejlbye Præstegaard. Min tilkommende Svigerfader talte over de Ord: «Jeg har givet min Pige i din Barm.» 1ste Mos. Bog 16,5. Han lagde det ret bevægeligt ud, hvorlunde han nu vilde overdrage mig sin kjereste Skat her paa Jorden, og at jeg for alle Ting maatte være god imod hende (Det vil jeg, saa sandt hjælpe mig Gud!)
Fra dette øyeblikket av går tingene imidlertid galt for herredsfogden. Han er tvunget til å etterforske om hans kommende svigerfar har drept en mann, Morten Bruus.[4] En stor del av handlingen er heretter konsentrert om hvordan Erik Sørensen forsøker å løse sitt dilemma.
Fortellerteknikk[rediger | rediger kilde]
Novellen benytter en teknikk med en jeg-forteller og det mangler avgjørende informasjoner på viktige tidspunkter i forløpet. Dette fremstår delvis som ikke troverdig. Denne teknikken benyttet Blicher i flere tidligere noveller, blant annet i Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog og Sildig Opvaagnen. På denne måten overlates mer til leserens fantasi enn vanlig på Blichers tid. Etter Søren Baggesens Blicher – avhandling[5] er denne – og en rekke andre noveller av Blicher blitt analysert som en forløper eller til og med en del av Det moderne gjennombrudd.
Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]
I 2006 ble Presten i Vejlbye en del av Kulturkanonen.[6]
Søren Baggesen[7]
Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]
Novellen er i tidens løp blitt filmatisert tre ganger:
- Presten i Vejlby (1922) film – stumfilm av August Blom. Regnes som mest tro mot originalversjonen.
- Presten i Vejlby (1931) – av George Schnéevoigt. Regnes som Danmarks første lydfilm.
- Presten i Vejlby (1972) – av Claus Ørsted.
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Blicher bruker selv betegnelsen Criminalhistorie i tekstbladet til novellen, som blant annet er trykket i Arkiv for Dansk Litteratur Arkivert 27. desember 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Et plott som var typisk for de såkalte klassiske krimhistorier av for eksempel Arthur Conan Doyle og Agatha Christie
- ^ Arkiv for Dansk litteratur s. 271 Arkivert 27. desember 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Handlingen avsløres ikke her.
- ^ Baggesen, Søren (1965)
- ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Præsten i Vejlbye» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 112–113. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015.
- ^ Sitat af Søren Baggesen, s. 143
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Baggesen, Søren: Den blicherske novelle, Odense Universitetsforlag 1965