Kronprinsessegade (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kronprinsessegade 16 som er tegnet av Johan Martin Quist.
Forfatteren Jens Baggesen (1764-1826) bodde i huset rundt 1816 i den perioden han var en del av den såkalte «Baggesenfeiden». I årene 1851-1853 bodde pedagogen og forfatterinnen Athalia Schwartz (1821-1871) her.[1]
Det røde huset er nummer 14, også dette tegnet av Quist. Huset er oppført med kjeller og fire etasjer.[2]Både nummer 16 og nummer 14 er fredet.
Kronprinsessegade malt av H.G.F. Holm ca. 1845
Kronprinsessegade sett fra Kongens Have. Akvarell av H.G.F. Holm fra ca. 1830
Københavns Museum

Kronprinsessegade er en gate i det sentrale København som er kjent for sine klassisistiske hus.[3] Gaten strekker seg fra Gothersgade og går langs den sydlige grensen mot Kongens Have, passerer Sølvgade og Nyboderområdet før den til slutt møter Øster Voldgade ved Østerport stasjon. Davids Samling, et museum med en stor samling av islamsk kunst samt dansk og europeisk kunst og brukskunst, holder til i nr.30. Museet kjøpte bygningen i 1917.[4]

Københavns brann i 1795 la store deler av byen i ruiner og det oppsto et presserende behov for nye boliger. Etter initiativ av ektefellen kronprinsesse Marie Sophie gjorde kronprins Frederik, den senere Frederik VI en 89 alen (55,8 meter) stripe tilgjengelig ved den sydlige delen av Kongens Have slik at det kunne etableres en ny gate som skulle binde sammen Gothersgade og Sølvgade.

Den nye gaten fikk navnet Kronprinsessegade til ære for kronprinsesse Marie Sophie som først hadde unnfanget ideen.[5] Samtidig er navnet helt etter områdets praksis med å navngi gatene etter danske territoriale besittelser, kongelige og de øvre klasser, inkludert adelen. Denne praksisen oppsto etter 1649 i forbindelse med en plan for utvidelse av København og forlengelse av den befestede byen.

Byarkitekt Peter Meyn og Jørgen Henrik Rawert ble satt til å lede prosjektet som kom i gang i 1799. Husrekken langs sydsiden av gaten ble ferdigstilt i løpet av de neste to tiårene. Arkitekt Johan Martin Quist er en av de store bidragsyterne til denne eldste delen av Kronprinsessegade med nr. 6 (1803–1806), 8–10 (1803–1804), 12–14 (1805–1806), 16 (1806–1807 ) og 18 (1807–1813). Andreas Hallander utformet nr. 20 (1805–1806, sammen med Rawert), 22, 24 (1807–1808, med A.C. Wilcken) og nr. 46 (forlengelse 1805–1807, med Rawert).

Peter Meyn ble også bedt om å stå for utformingen av en barriere mot Kongens Have langs nordsiden av den nye gaten. Han hadde nettopp kommet tilbake fra Paris, der han hadde blitt slått av Pont Neuf med sine jerngitre og mange små boder, og gatelivet som omga den. Med dette som en inspirasjon, tegnet han det nye gitteret langs kanten av parken med 12 små butikkpaviljonger, hver seks alen bred, seks alen dype og seks alen høy. Det ble ferdigstilt i 1806. Blant varene som ble solgt fra paviljongene var kaker og strømper. Senere ble de gjort tilgjengelig for arkitekter og kunstnere fra Kunstakademiet.

Utvidelse og nyere historie[rediger | rediger kilde]

Fra 1869 og fremover ble deler av Nyboder revet, og i årene 1870–1872 oppførte Arbejdernes Byggeforening sitt tredje rekkehusprosjekt på området. De første av bygningene fra byggeforeningen var tegnet av Frederik Bøttger. Dette ble et slags pilotprosjekt for senere, større og mer fremtredende byggeprosjekter etter hans design, som KartoffelrækkerneØsterbro og Humleby på Vesterbro.

I 1931 ble en eiendom i Sølvgade revet for at Kronprinsessegade skulle kunne fortsette østover, forbi Nyboder og Arbejdernes Byggeforening hus, helt til Øster Voldgade ved Nyboder skole.

Kronprinsessegade i dag[rediger | rediger kilde]

Kronprinsessegade er i dag en stille boliggate med Davids Samling som sin viktigste severdighet for besøkende.

Paviljongene leies ut av Slots- og Ejendomsstyrelsen på to-års leieavtaler med mulighet for forlengelse.[6] Det er et krav om en minimumsåpningstid på 20 timer per uke. Det man frembyr må være relevant for stedets historie og samtidig plassert i en moderne kontekst. En større bygning i hagen huser restauranten Orangeriet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]