Hermann Ernst Freund
| Hermann Ernst Freund | |||
|---|---|---|---|
 Hermann Ernst Freund ca. 1819–1820 | |||
| Født | 15. okt. 1786[1][2][3][4] Uthlede | ||
| Død | 30. juni 1840[1][2][3][4] (53 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Ektefelle | Amalie Elisabeth Freund | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
| Felt | billedhuggerkunst | ||
| Periode | Den danske gullalder | ||
| Kjente verk | «Ragnarokfrisen», «Loke», «Odin» | ||
| Beskyttere | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Hermann Ernst Freund (født 15. oktober 1786 i Uthlede ved Bremen, død 30. juni 1840 i København[5]) var en tyskfødt dansk billedhugger og professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi fra 1829. Han kom til Danmark i 1803, ble senere dansk statsborger og hele hans karriere er knyttet til Danmark.
Hans hovedverk er «Ragnarokfrisen» som gikk tapt da Christiansborg brant i 1884.[5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Freund startet sin utdannelse ved å gå i smedlære hos en onkel og tok svennebrevet med en kunstferdig lås i 1806. Han gikk videre for å lære gravering og arbeidet som selvstendig stempelskjærer før han kom inn på Kunstakademiet i København, hvor han utdannet seg til billedhugger. Ved Kunstakademiet konkurrerte han til og vant den store gullmedaljen i 1817, noe som gjorde at han kunne heve reisestipend og reise til Italia.[5] Før avreisen hadde han blitt stilt i utsikt at han skulle få utføre apostelfigurene til Vor Frue kirke i København.[6] Dette oppdraget ble i stedet gitt til Bertel Thorvaldsen i 1820. Som erstatning fikk Freund i oppdrag å utføre evangelisten Lukas til Christiansborg slottskirke. Denne skulpturen ble imidlertid ikke anbragt i nisjen i slottskirken etter ordre fra C.F. Hansen så lenge Freund levde.[7]
Freund kom til Roma og møtte Bertel Thorvaldsen på vårparten i 1818. Han ble boende hos Thorvaldsen og ble i de påfølgende ti år Thorvaldsens nærmeste medarbeider samtidig som han arbeidet som selvstendig kunstner.[5]
Etter hjemkomsten til København mange år senere ledet han oppstillingen av Thorvaldsens apostelfigurer i Vor Frue kirke.
Et nytt område åpnet seg for ham da han begynte å studere den nordiske mytologi. Ved den av det skandinaviske litteraturselskap i København i 1821 utropte konkurransen om kunstverk med nordisk mytologiske motiver fikk Freund prisen for en relief Mimer og Balder rådspør nornene (Glyptoteket) og for noen skisserte gudebilder. Den sittende Oden ble utført som statuett i bronse (Københacns kunstforening), Tor utført i marmor av brorsønnen Georg Christian Freund. Torstatuen likesom den djervt karakteriserte Loke finnes på kunstmuseet.
Freunds hovedverk og et av den danske kunstens hovednummer på hans tid ble den figurrike Ragnaröksfrisen. Freund modellerte skissen til friseni 1825-26 i Roma og dette ble hans hovedverk. Han selv rakk bare å få et enkelt parti ferdig og resten ble utført av andre. Ved Christiansborgs brann i 1884 gikk det hele tapt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Hermann Ernest Freund, Proleksis enciklopedija-ID 22168[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Freund, Hermann Ernst[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mp91hv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 2240, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d (da) Hermann Ernst Freund på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ Kasper Monrad side 408
- ^ Kasper Monrad side 94
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kasper Monrad: Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet, Gyldendal forlag, København 2013, ISBN 978-87-0214-106-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hermann Ernst Freund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Miniatyr av Ragnarokkfrisen fra Statens Museum for Kunst