Christian Joseph Zuber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glorup i 1898. Etter tegning av Josef Theodor Hansen
Den gamle hovedbygningen på Rathlousdal

Christian Joseph Zuber (1736, døpt 11. januar 1736 i København), død 16. september 1802 i Fredericia) var en dansk arkitekt. Sammen med Nicolas-Henri Jardin har han stått for Glorup, som er tatt opp i Kulturkanonen.[1][2]

Zuber var sønn av hofftømmermester og maskinmester ved Hofteatret, Joseph Zuber, som ble kjent på grunn av det maskineriet han konstruerte da Frederik Vs rytterstatue ble flyttet fra Gjethuset (støperiet) til sitt bestemmelsessted på Amalienborg slottsplass.

C.J. Zuber fikk første del av sin høyere utdannelse ved Ingeniørakademiet i Wien, kom tilbake til Danmark og begynte på Kunstakademiet i København i 1759, hvor han etter hvert vant alle medaljene. Sin praktiske utdannelse fikk han som tegner og konduktør hos Jardin.

Virke[rediger | rediger kilde]

Han gjenoppførte Glorup på Fyn for A.G. Moltke etter Jardins tegninger. Ved Glorup leverte han også tegninger til Andromedatempelet og plasseringen av «familiesøylen».

Samtidig med fullføringen av Glorup fikk han i 1765 Akademiets store reisestipend. Han la ut på studiereisen i 1766, var i Frankrike og Italia og han vendte tilbake først i 1772. Etter hjemkomsten ledet han restaureringen av Århus domkirke i tidsrommet 1774–77. I samme periode oppførte han herregården Moesgaard ved Århus, som betraktes som hans hovedverk.

Zuber hadde vært tegnelærer for de kongelige barna i 1763, og i 1766 ble han kongelig bygningsinspektør. Han ble utnevnt til hoffbyggmester i 1781; i denne egenskapen har han oppført bibliotekbygningen mellom den søndre lønngangenChristiansborg og Tøjhuset. I sin embetsgjerning kom Zuber i et delvis påtvungent motsetningsforhold til sin jevnaldrende konkurrent C.F. Harsdorff. Zuber kom opp i vanskeligheter, fikk flere bøter for forsømmelse av sine plikter som hoffbyggmester og ble til slutt avskjediget fra sitt embete i 1789.

Det antas at han har tilbrakt sine siste leveår i Fredericia hvor hans ektefelle Maria Catharina født Granry, døde i 1800.

Verker[rediger | rediger kilde]

Moesgård sett fra parken. Den nåværende hovedbygningen er oppført i 1780–1784 av Christian Frederik Güldencrone etter tegninger av C.J. Zuber
  • Ombygging av Glorup (1762–65 og 1773–75 etter utkast av Nicolas-Henri Jardin, fredet)
  • Rathlousdal (1769–75, revet i 1952)
  • Restaurering av Århus domkirke (1775–78)
  • Avlsgårdsanlegg ved Rosenfeldt (1776–77 og den samtidig prosjekterte nye hovedbygningen, ikke oppført)
  • Herregården Moesgård (1780–84, fredet)
  • Anneks til Det Kongelige Bibliotek, Rigsdagsgården 5-9 (1781–88)
  • Tegning til henholdsvis Andromedatempel og plassering av «familiesøylen» på Glorup (1781–83, fredet)
  • Helsingør Tollkammer og tollbodpakkhus (1784 og 1786, begge ble revet i 1891)

Prosjekter[rediger | rediger kilde]

  • Havepaviljonger i Bregentved (ca. 1770)
  • Ombygging av domkirken i Aachen (tegning 1776, Aachen Münsterarchiv)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]