Dansevise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Dansevise»
singel med Grethe og Jørgen Ingmann
B-side«Forevigt forbi»
Format7″ vinyl
Utgitt1963
Innspilt1963
Sjangerballade
PlateselskapMetronome[1]
Låtskriver(e)Otto Francker
Sejr Volmer-Sørensen
Plassering(er)
Nummer 7 på VG-lista[2]
Vinner av Eurovision Song Contest 1963[3]
Plass i kronologi
«I vort lille skøre paradis»
(1960)
«Dansevise»
(1963)
«Solskin, solskin, solskin»
(1964)
Eurovision Song Contest- kronologi
«Un premier amour»
(1962)
«Dansevise»
(1963)
«Non ho l'età»
(1964)

«Dansevise» er en dansk slagerballade som vant Eurovision Song Contest 1963 for Danmark. Sangen er komponert av Otto Francker, mens Sejr Volmer-Sørensen skrev teksten. Sangen ble fremført av Grethe Ingmann, akkompagnert av ektemannen Jørgen Ingmann på gitar.[4] Dette var første gang en duett vant sangkonkurransen, og det var første gang et skandinavisk land gikk seirende ut i Eurovision Song Contest. «Dansevise» er også den første vinnerlåten som kom inn på VG-lista i Norge.[5]

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Sangen var ett av åtte bidrag som deltok i den danske Melodi Grand Prix-finalen i Tivoli i København 24. februar 1963. Faktisk var det bare så vidt sangen i det hele tatt ble klar til konkurransen. Tekstforfatter Sejr Volmer-Sørensen skrev nemlig teksten i hui og hast, bare timer før innleveringsfristen.[6] I den danske finalen var «Dansevise» det tredje bidraget ut på scenen, og en timannsjury kåret den til en klar vinner. «Dansevise» ble dermed Danmarks bidrag til Eurovision Song Contest i London 23. mars 1963.

Norsk jury-rot sørget for seier[rediger | rediger kilde]

I London var sangen det åttende bidraget på scenen av til sammen 16 bidrag, og under avstemningen utviklet det seg til en tett kamp mellom «Dansevise» og det sveitsiske bidraget «T'en va pas». Også Norge fikk en sentral rolle, men ikke på en like positiv måte. Den norske juryen var nemlig ikke klar med poengene sine da Norge ble kalt opp under avstemningen. I kaoset leste derfor Roald Øyen opp feil poeng og måtte be programlederen om å få komme tilbake senere i avstemningen. På slutten av avstemningen ledet Sveits to poeng foran Danmark. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen to poeng foran Sveits.[7]

Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet. NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.[8][9]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Dette var første gang Danmark vant konkurransen, og «Dansevise» tok seg inn på singellistene i flere land. Blant annet nådde den en syvendeplass på norske VG-lista, og dette var første gang en Eurovision Song Contest-vinner endte opp på den norske singellisten. «Dansevise» nådde også nummer 49 i Tyskland og nummer 12 i belgiske Vallonia.[10] I Danmark fantes det i 1963 ikke én, nasjonal singelliste, men sangen toppet Danmarks Radios Top 20.[6][11]

Liste (1963) Høyeste
plassering
Danmarks flagg Danmark (Top 20)[11] 1
Belgias flagg Belgia, Vallonia (Ultratop 50)[12] 12
Norges flagg Norge (VG-lista)[13] 7
Tysklands flagg Tyskland (Offizielle Deutsche Charts)[14] 49

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

Sangen er også utgitt på svensk av Anne-Lie Rydé, på finsk av Laila Kinnunen og på nederlandsk av Corry Brokken.[15] I Danmark laget Swan Lee en coverversjon av sangen i 2007, mens Outlandish samme år ga ut en egen versjon, kalt «Kom igen». Denne versjonen ble også brukt i fotballspillet FIFA 07.[6]

«Dansevise» har siden blitt en evergreen i Danmark, og en sang som huskes av de fleste voksne dansker. I 2006 ble den inkludert i Danmarks kulturkanon, som ett av 108 kulturelle verker med særlig stor betydning for dansk kultur.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grethe og Jørgen Ingmann ‎– Dansevise». Discogs. Besøkt 5. februar 2017. 
  2. ^ «VG-lista for 'Dansevise'». VG Nett. Besøkt 5. februar 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Besøkt 5. februar 2017. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Besøkt 5. februar 2017. 
  5. ^ «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 5. februar 2017. 
  6. ^ a b c Sørensen, Dorte Hygum (26. januar 2013). «Danmarks måske bedste bidrag til Melodi Grand Prix er historien om op- og nedture». Politiken. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Besøkt 6. desember 2016. 
  8. ^ «Sveitsisk TV protesterer». Verdens Gang. 26. mars 1963. s. 1. 
  9. ^ Eriksen, Espen (25. mars 1963). «Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps». Verdens Gang. s. 22. 
  10. ^ «Grethe & Jørgen Ingmann – Dansevise». danishcharts.com. Arkivert fra originalen 6. februar 2017. Besøkt 5. februar 2017. 
  11. ^ a b «Dansevise». danskehitlister.dk. Besøkt 15. juli 2018. 
  12. ^ «Gigliola Cinquetti ‎ – Non ho l'età». dutchcharts.nl. Besøkt 6. februar 2017. 
  13. ^ «VG-lista for 'Dansevise'». VG Nett. Besøkt 15. februar 2018. 
  14. ^ «Gigliola Cinquetti ‎ – Non ho l'età». dutchcharts.nl. Besøkt 6. februar 2017. 
  15. ^ «Dansevise». danishcharts.com. Besøkt 5. februar 2017. 
  16. ^ Kulturministeriet (januar 2006). «Kulturkanonen (pdf)» (PDF). Kulturministeriet. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«Un premier amour» med Isabelle Aubret


Vinner av Eurovision Song Contest
1963
Etterfølger :
«Non ho l'età» med Gigliola Cinquetti
Forgjenger :
«Vuggevise» med Ellen Winther


Danmarks bidrag i Eurovision Song Contest
1963
Etterfølger :
«Sangen om dig» med Bjørn Tidmand