Kjemisk forbindelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Kjemiske bindinger. (Diskusjon).

En kjemisk forbindelse dannes når to eller flere ulike atomer binder seg sammen. Atomene binder seg sammen til molekyler. Eksempler på slike kjemiske forbindelser er: hydrogenklorid (HCl), natrimklorid (NaCl), polyvinylklorid (PVC). En kjemisk forbindelse har helt andre egenskaper enn de grunnstoffene den kan være dannet av.

Kjemiske forbindelser blir i noen tilfeller dannet av "oktettregelen". 8-regelen er at alle atomene vil ha 8 elektroner i ytterste skall, slik at de blir fullkommen. Unntaket er litsium, det vil kvitte seg med det ytterste elektronet for å få fullt skall innerst der det kun kan være 2 elektron.

Stoffene i hovedgruppe 1 og 2 vil lett reagere med hverandre, etter som at de utligner hverandre på elektronpar.

Dette kalles elektronpar binding. Stoffene har 1-4 felles elektron som går i bane i begge atomenes ytre skall.

Man har forskjellige typer av kjemiske forbindelser; metallbinding, ionebinding og kovalent binding.

Metallbindinger: Periodesystemet kan deles mellom metaller og ikke-metaller. Metallbindinger oppstår mellom metallatomer, f. eks. kobber Cu, jern Fe, sølv Ag.

Ionebindinger: Et ion får man når et atom gir fra seg et eller flere elektroner eller når et atom mottar et eller flere elektroner. Et atom som gir fra seg elektroner får en positiv ladning (ioneladning), og et atom som mottar elektroner får en negativ ladning (ioneladning). Størrelsen på denne ladningen er avhengig av hvor mange elektroner som blir avgitt/motatt. Ioneforbindelser skjer mellom metaller og ikke-metaller. Et eksempel på en ioneforbindelse er natrium Na som reagerer med klor Cl. Natrium-atomet har et elektron i ytterste skall, når dette elektronet blir avgitt går natrium-atomet over til å bli et positivt natrium-ion, Na⁺. Klor-atomet har sju elektroner i ytterste skall og tar derfor imot dette elektronet, klor-atomet får nå åtte elektroner i ytterste skall og går over til å bli et negativt klor-ion, Cl^-. Nå har man et poitivt og et negativt ion, disse har en tiltrekning på hverandre og danner altså det som kalles en ionebinding, Na⁺Cl^-, som er et salt.

Kovalente bindinger: Når to eller flere ikke-metalliske atomer danner en forbindelse der de deler på elektroner får man det som kalles en kovalent binding, også kalt elektron-par-binding. Man har f. eks. vannmolekylet der to hydrogen-atomer H og et oksygen-atom O inngår. Oksygen-atomet har seks elektroner i ytterste skall, mens hydrogen-atomene har et elektron hver. Når da disse tre atomene danner en forbindelse forestiller vi oss at de deler alle elektronene (tilsammen åtte), men man får ikke en fullstendig overføring av elektroner til et av atomene slik man får i en ioneforbindelse. Derav navnet elektron-par-binding. Kovalentebindinger/elektron-par-bindinger danner det man kaller molekyler.

Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.