Sporstoff
Et sporstoff er et grunnstoff som finnes i svært liten konsentrasjon eller mengde. Den nøyaktige definisjonen varierer mellom fagområder.
Sporstoffer i biokjemi[rediger | rediger kilde]
I biokjemi brukes sporstoffer om stoffer som må være tilstede i en organisme i svært små mengder for å gi normal vekst, utvikling og fysiologi. Sporstoffer i planter kalles ofte mikronæringsstoffer.
Sporstoffer i menneskekroppen[rediger | rediger kilde]
Sporstoffer i menneskroppen er mineraler som fins i mengder tilsvarende jern; dvs. 4 gram eller mindre.
Jern (Fe) er først og fremst viktig for oksygentransporten, hvor det er en viktig bestanddel i hem-delen på hemoglobinet. Jern inngår dessuten i cytokromene, en gruppe enzymer som fins i alle celler, som deltar i omdannelsen av energi fra karbohydrat, fett og proteiner (ATP).
For øvrig trenger og inneholder menneskekroppen normalt følgende sporstoffer: Jod, fluor, sink, kobber, krom, kobolt, molybden, mangan, silisium, nikkel, tinn, vanadium og arsen.
En rekke stoffer er i tillegg nødvendig i mindre kvanta og kalles derfor mikro- eller ultrasporstoffer. Nødvendige mikrosporstoffer er f.eks bor, nikkel og silisium, mens en del andre grunnstoffer som germanium og titan er omdiskuterte.
Et voksent menneske trenger en liten mengde av slike mineraler hver dag, ellers kan det gi mangelsykdommer. Dagsbehovet varierer med hvilket stoff det dreier seg om. For store mengder av disse stoffene er giftige. Hvis inntaket av sporstoffer er for lavt vil det kunne gi effekter på helsa. For store mengder vil i verste fall gi forgiftning.
Om det hadde vært mulig å samle kroppens innhold av sporstoffer, så ville det ikke utgjort stort mer enn en teskje, men disse stoffene er likevel veldig viktige for at mange forskjellige prosesser i kroppen skal kunne gå som normalt. For å dekke behover for sporstoffer er det best med et allsidig kosthold.
For dem som ikke har et tilstrekkelig allsidig kosthold, tilbys et stort antall kosttilskudd i pille- eller miksturform som kan inntas ved behov. Helsemyndighetene har gitt ut informasjon om hvilke mengder som anbefales. Disse skal stå på pakningen i form av anbefalt dagsdose/maksimaldose.