Juda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart av Sør-Levant, o.800 f.Kr..

Juda (hebraisk: מַלְכוּת יְהוּדָה, standard hebraisk: Malḫut Yəhuda, tiber hebraisk: Malḵûṯ Yəhûḏāh) var ifølge Bibelen navnet på en av Jakobs sønner og den av Israels stammer som stammet fra ham. Navnet Juda betyr «å prise Jah».

Personen Juda[rediger | rediger kilde]

Juda var sønn av Jakob og Lea. Han nevnes som den fjerde sønnen til Jakob.

Ifølge beretningen bodde han alene en tid etter at Josef hadde blitt sendt til Egypt. Han giftet seg og fikk tre sønner, Er, Onan og Sjela. Siden døde hans kone, og Er giftet seg med Tamar. Er døde som straff på grunn av noe som ikke beskrives nærmere, og Onan giftet seg med Tamar. Imidlertid døde Onan også. Juda ville derfor ikke la Tamar gifte seg med Sjela. Imidlertid lurte Tamar Juda selv til å ha seksuell omgang med seg. Det førte til at hun fødte tvillingene Peres og Serah. Fra Peres, Serah og Sjela stammet derfor Judas etterkommere.

Ætt[rediger | rediger kilde]

Kong David og hans etterkommere, deriblant Jesus, tilhørte Juda stamme, og var etterkommere av Juda gjennom Peres.

Stammeområde[rediger | rediger kilde]

Juda stamme fikk området som omfattet store deler av det sørvestlige Israel. Stammen omfattet blant annet byen Jerusalem.

Judeariket[rediger | rediger kilde]

Judeariket eller Kongedømmet Judea sikter til tostammeriket eller sørriket, som ble dannet i territoriene der stammene Juda, Simon og Benjamin holdt til etter at kongedømmet Israel ble delt, og ble oppkalt etter Judas stamme.

Se også[rediger | rediger kilde]