De deuterokanoniske bøker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De deuterokanoniske bøker er syv gammeltestamentlige bøker samt to tillegg til gammeltestamentlige bøker som ble tatt med i den greske bibeloversettelsen Septuaginta. Jøder og protestanter regner dem som apokryfer, mens katolikker og ortodokse anerkjenner dem som en del av den bibelske overlevering.
Navnet (deuteros betyr 2. på gresk) kommer av at bøkene var tatt med etter at den jødiske kanon i all hovedsak var fastlagt. Forfatterne av Det nye testamente var kjent med bøkene og siterte fra dem. Blant kirkefedrene brukes de på lik linje med de 66 bøkene i den jødiske kanon. På synoden i Karthago i 419 ble det besluttet at de skulle inngå i Bibelen. Dette vedtaket ble bekreftet på Annet konsil i Nikea i 787. På Konsilet i Trient ble det imidlertid besluttet at Manasses bønn, Tredje Esra og Fjerde Esra skulle fjernes fra den katolske bibel.
Ved Reformasjonen avviste Martin Luther at bøkene hører med til Bibelens kanon. Med henvisning til at den jødiske kanon ikke har dem med, ble de først hensatt til en egen del mellom Det gamle testamente og Det nye testamente, og senere fjernet helt fra de fleste protestantiske utgaver. I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke regnes de fortsatt som en del av Det gamle testamente. De regnes også som kanoniske av etiopiske jøder.
I Norge ble bøkene gjenutgitt på moderne norsk i 1988. Det Norske Bibelselskap utga i 1994 en utgave av Bibelen med de apokryfiske bøker.
[rediger] De deuterokanoniske bøker
- Tobit
- Judit
- Den greske Ester-boken (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Ester)
- Visdommens bok
- Sirak
- Baruk
- Tillegg til Daniels bok (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Daniel)
- Første Makkabeerbok
- Andre Makkabeerbok
[rediger] Litteratur
- Det Gamle testamentes apokryfiske bøker : de deuterokanoniske bøker . -Det Norske bibelselskap, 1988 ISBN 82-541-0541-3
- Rian, Dagfinn. Innføring i de apokryfiske bøker. 1996. (Bibelselskapets skriftserie ; 6). ISBN 82-541-0480-8
