Nebiim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nebiím (hebraisk: נביאים, Nevi'im),[1] eller Profetene, utgjør den andre av tre hoveddeler av Tanákh, eller den hebraiske Bibelen. Denne delen er igjen delt inn i to deler; Nebiim risjonim (de tidligere profetene – Josva, Dommernes bok, Samuelsbøkene og Kongebøkene) og Nebiim aharonim (de senere profetene – Jesaja, Jeremia og Esekiel og de tolv mindre profetene).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Neviim», Random House Webster's Unabridged Dictionary.