Jeremia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jeremia (hebraisk: יִרְמְיָהוּ, Yirməyāhū; gresk: Ἰερεμίας,) er en av de fremste profetene i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Han virket i den siste tiden før kongedømmet Judea falt for Babylonia. Han tilskrives den boken som kalles Jeremias bok, som forteller om hans profetgjerning, samt Kongebøkene og Klagesangene.

Boken forteller om hans domsprofetier, og hvordan han møtte til dels sterk motstand for sin forkynnelse. Den forteller hvordan han uttalte domsord mot de siste kongene i Kongedømmet Israel. En av hans viktigste venner var Baruk, som skrev ned mye av det han sa.

Jeremia oppholdt seg i Jerusalem da byen ble ødelagt. Etter mordet på styresmannen Gedalja ble han med de siste innbyggerne til Egypt.

Blant Dødehavsrullene har man funnet rester av to Jeremia-ruller. Disse viser den hebraiske originalen til Septuagintas versjon av Jeremias bok, som er 15 prosent kortere enn den utgaven som finnes i det gamle testamente. På makkabéertiden har det altså vært to hebraiske versjoner av Jeremias bok i omløp, men ulik lengde.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dødehavsrullene og menigheten bak dem (s. 5)

Se også[rediger | rediger kilde]