Jeremia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeremia (יִרְמְיָהוּ Yirməyāhū) er en av de viktigste profetene i Bibelen. Han virket i den siste tiden før tostammeriket falt for Babylonia. Han tilskrives den boken som kalles Jeremias bok, og som forteller om hans profetgjerning, og også Kongebøkene og Klagesangene.
Boken forteller om hans domsprofetier, og hvordan han møtte til dels sterk motstand for sin forkynnelse. Den forteller hvordan han uttalte domsord mot de siste kongene i Israel. En av hans viktigste venner var Baruk, som skrev ned mye av det han sa.
Jeremia oppholdt seg i Jerusalem da byen ble ødelagt. Etter mordet på styresmannen Gedalja ble han med de siste innbyggerne til Egypt.
Blant Dødehavsrullene har man funnet rester av to Jeremia-ruller. Disse viser den hebraiske originalen til Septuagintas versjon av Jeremias bok, som er 15% kortere enn den utgaven som finnes i vårt Gamle testamente. På makkabéertiden har det altså vært to hebraiske versjoner av Jeremias bok i omløp, med ulik lengde. [1]
