Paulus' første brev til Timoteus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Paulus' første brev til Timoteus, også kalt første Timoteusbrev, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den femtende boken i Det nye testamente. I norske bibelhenvisninger forkortes brevet etter bibelselskapets standard «1 Tim».

Brevet er et av de såkalte pastoralbrevene. De andre brevene i denne gruppen er Paulus' andre brev til Timoteus og Paulus' brev til Titus. Betegnelsen pastoralbrev (av latin pastor «hyrde»)kom i bruk på 1700-tallet, og henspiller på at brevene er rettet til individuelle personer med lederansvar i menigheten. Den Timoteus som brevet er adressert til omtales både i Apostlenes gjerninger og andre brev som en følgesvenn av Paulus.

De fleste bibelforskere mener at pastoralbrevene ikke kan være skrevet av Paulus selv, og er skrevet på et senere tidspunkt. Dersom brevet virkelig er et Paulusbrev stammer det fra rundt år 60, etter den mest utbredte oppfatning er det skrevet rundt år 100.

Brevet innholder formaninger til Timoteus om at han må bevare den overleverte troen ved å bekjepe vranglærere. Videre er det instrukser om hvordan rett gudstjeneste skal holdes, hvordan menigheten skal organiseres og anvisninger om hvordan Timoteus skal uttøve sin egen tjeneste som leder.