Esekiel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Profeten Esekiel avbildet på en fresko fra 1510 i Det sixtinske kapell laget av Michelangelo.

Esekiel er en person i Det gamle testamente. Han var prest og regnes med blant de senere profetene. Esekielboken har et sterkt ekstatisk-visjonært preg. Han deportert til Babylon i 597 f.Kr., og virket fra ca. 593 til 571.

Esekiel fikk avgjørende betydning for bevaringen og videreutviklingen av Jahve-troen i eksiltiden.

Esekiel var av presteætt. Det fortelles at han ble bortført sammen med flere personer før ødeleggelsen av Jerusalem. Han profeterte om rikets fall. Hans profetgjerning fortsatte inn i den tiden da fangenskapet varte.

Han hadde en rekke forskjellige syn hvor temaet gjerne var fordømmelse av å dyrke nasjonenes guder. Noe av det som gjør seg særlig bemerket, er synet av «himmelvognen», synet av noen døde ben som ble til levende mennesker og synet av tempelområdet.