Sakarjas bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sakarjas bok (tidl. Profeten Sakarias) er den 38. boken i Bibelen, og den nest siste boken i det gamle testamente.

Innledning[rediger | rediger kilde]

Hovedtemaet i Sakarjaboken (som i Haggais bok) er det nye Tempels betydning for endetidens Jerusalem som er verdens midte: "Den dagen skal det skje at renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter. Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste." (Sak 14,8)

Sakarjabokens struktur[rediger | rediger kilde]

Boken deles vanligvis i tre deler:

  • A. 1-9: Proto-Sakarja (1,1; 1,7; 7,1 jf. henvisning til Kong Dareios regjeringstid og ordformelen: "kom Herrens ord til Sakarja")
  • B. 9-11: Deutero-Sakarja (jf. overskriften “Et domsord” i 9,1)
  • C. 12-14: Trito-Sakarja (jf. overskriften “Et domsord” i 12,1)

Tilblivelse og avfattelseskontekst[rediger | rediger kilde]

Det at kap. 1-8.9-11.12-14 stammer fra forskjellige epoker er forskningen enig om.

  1. Antakelsen om at de ikke stammer fra samme hånd er mulig å gjøre seg utfra endel observasjoner, og da særlig overskriftene i 9,1 og 12,1. De nevner ikke slik som i 1,1 omstendighetene for nedskrivingen (tid og personer), dvs. profetien er anonym. Likevel er det en rekke forbindelseslinjer (aggadisk eksegese?) mellom delene: I begge spiller Sionstradisjonen en viktig rolle (2,5; 9,8; 14,11), en tid forbundet med paradisisk fruktbarhet (8,12; 14,6.8), de som er eksil skal vende hjem (8,7; 10,9f), hedningefolkene skal straffes (1,18-21; 14,12), og/eller omvende seg til Herren (2,11; 8,20.22; 14,16), Herren vil utøse sin Ånd (4,6; 12,10) og sende sin Messias (3,8; 9,9f). Det er altså ikke grunn til å tro at det er en tilfeldighet at delene står sammen, men heller arbeidet til en Sakarja-skole som har arbeidet under andre omstendigheter (Dog er det ikke en verbal sammenheng). Selve integrasjons-prosessen ser mest sannsynlig ut til å ha skjedd samtidig med Tolvprofetbokens sammenstilling (jf. Mal 1,1), dvs før 240 f.Kr.
  2. Det at kap. 9-11 og 12-14 har forskjellig tilblivelseshistorie støttes av det språklige (9-11 er tvers igjennom en helhetlig enhet) og det innholdsmessige (12-14 er mer apokalyptisk farget og Jerusalemsentrert).
  3. Også 1-8 er ikke en enhetlig tekst. Det er blant annet allmenn konsensus om at Visjon IV del a er et innskudd fra senere tid. Sannsynligvis av prestelig interesse.
  4. Overskriftene i 1,1.7 og 7,1 plasserer Sakarja i de første årene av tempelets gjenoppbygging (520-518). Således blir Sakarja parallellisert med Haggai og Esra 5,1; 6,14. Det er faktisk mulig at den syvfoldige visjonssyklusen går tilbake til ham selv (muntlig forkynnelse er mulig å spore).
  5. 9-11 er mulig å plassere i hellenistisk tid (4. årh.), da 9,1-8 spiller på Alexander den stores seierstog og 12-14 i de 3. århundre.

Profeten som person[rediger | rediger kilde]

Sakarja betyr "Herren har kommet i hu". Sønn av Berekja. Antakelig av prestelig familie.