Høysangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Høysangen er en av visdomsbøkene i Det gamle testamente i Bibelen og er en samling kjærlighetsdikt hvor det fortelles om Salomo, en gjeter og en kvinne fra Sjunem. Bokens hebraiske navn er shir ha-shirim og betyr «Sangenes sang». Det norske navnet stammer fra Martin Luthers tyske bibeloversettelse.

Høysangen er inndelt i åtte kapitler og består av kjærlighetslyrikk. Overskriften angir at den forfattet av kong Salomo, noe som neppe er troverdig eller sannsynlig.

Den kultisk-mytologiske teorien betoner likheten mellom Høysangen og sumerisk-akkadiske tekster som henger sammen med hieros gamos, det hellige bryllupet mellom vekstguden Tammuz og gudinnen Ishtar. Disse likhetene skal da vise til at tekstene har sine røtter eller opprinnelse i en kanaaneisk fruktbarhetskult. At Tammuz-kulten eksisterte i Israel framgår av Esekiel 8:14.

Problemet med kultisk-mytologiske teorien er at Det gamle testamente fremstår som en heftig motstand mot fruktbarhetskulter at det er da vanskelig å forklare hvorfor tekstene i så fall har blitt inkludert. Likheten med kultiske tekster kan også forklares med at Høysangen er inspirert av profan kjærlighetslyrikk.

Den andre teorien består også av en profan opprinnelse. Tekstene minner svært meget på bryllupssanger som i moderne tid ble oppdaget på den syriske landsbygda. Det store spranget i tid gjør det dog tvilsomt om likhetene kan vektlegges med stor betydning. Det er viktigere at Høysangen viser likheter med gammelegyptisk kjærlighetslyrikk.

Innen jødedommen har tekstene blitt fortolket allegorisk som Guds kjærlighet til Israel, noe som igjen har inspirert kristne til å tolke dem som Kristi kjærlighet for Kirken. Senere har tekstene bidratt til å utvikle mariologien (teologi om jomfru Maria) og middelalderens brudemystikk. Trolig har den allegoriske tolkningen bidratt til Høysangen har blitt opptatt i en kanon.

Også en datering av boken er heftet med stor usikkerhet. Språket har visse arameiserende trekk som peker på at den har blitt til etter eksilet i Babylon, men noen forskere peker på at innhold og litterære indisier peker på at teksten er betydelig eldre og at boken kan ha vært skrevet i Salomos hoff i Jerusalem hvor kontakten med Egypt var stor. Andre forskere har inntatt en mellomstilling og hevder at sangene stammer fra en eldre kongetid, men er blitt bearbeidet ved et senere tidspunkt.