Josef (stamfar)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Josef og hans brødre blir ønsket velkommen av farao, akvarell av James Tissot (ca. 1900).

Josef eller Yosef (hebraisk יוֹסֵף, Jōsēph, «Herren skal forøke»[1]) er en betydelig figur i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente.

Han var den ellevte av Jakobs tolv sønner og den første av de to sønnene han fikk med Rakel.[2] Etter at brødrene ble misunnelige på ham, solgte de ham som slave. I Egypt ble han ansatt hos en mann ved navn Potifar, men her motstod han en gang Potifars hustrus forførelser og ble kastet i fengsel. Ved å tyde faraos drømmer ble han opphøyd til hans mest betrodde mann, og han fikk det nye navnet Safenat-Paneah av farao.

Siden møtte han sine brødre igjen, men gav seg ikke til kjenne før han hadde satt dem på prøve. Jakob brakte deretter hele sin familie ned til Egypt hvor de bosatte seg i landområdet Gosen (i nordlige Egypt, der hvor folket hyksos på et tidspunkt holdt til). Josef døde til sist 110 år gammel. Han bad om at hans legeme måtte bringes tilbake til landet og bli begravet der. Han ble balsamert, og da israelittene forlot Egypt tok de hans legeme med seg. Josefs levninger ble til sist begravet i Sikem på det stedet som Jakob hadde kjøpt av kana'anittene.

Hans to sønner Manasse og Efraim ble forfedre til to av stammene i Israel. Noen «Josefs stamme» eksisterte derfor ikke. Levi stamme var prester og tempeltjenere, derfor tas ikke de med når man regner opp de tolv.

Moderne bibelkritikere ser på den som en mer eller mindre fiktiv fortelling fra 400-tallet f.Kr., satt inn i Toras fortelling for lage en forbindelse mellom fortellingene i Første Mosebok med deres syrisk-palestinske fortelling og de gjenværende Moses-sentrerte bøkene om utvandringen fra Egypt og vandringen i ødemarken.[3]

Navnet Josef[rediger | rediger kilde]

Bibelen forteller om Josefs fødsel i Første Mosebok 30:22-24:

«Da kom Gud Rakel i hu. Han hørte hennes bønner og åpnet hennes morsliv, så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min vanære.» Hun kalte ham Josef; for hun sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn!»[4]

Teksten gir to forklaringer på Josefs navn: det første, fra Toras elohistkilde, basert på rotordet /'sp/, i betydning «ta fra, unna» mens det andre, fra jahvistkilden i Tora, siterer et tilsvarende rotord /ysp/, i betydningen «tilføye».[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ verslinje, noter og kommentar på Mosebøkene: «Genesis 30:24» i The Anchor Bible, Volume 1, Genesis, 1964, Doubleday & Company, Inc., Garden City, New York
  2. ^ JewishEncyclopedia.com: «Joseph»
  3. ^ Soggin, J. A. (1999): An Introduction to the History of Israel and Judah (overs. John Bowden, SCM Press), ss.102-103
  4. ^ bibel.no - Bibelselskapet: 1 Mos 30,22–24
  5. ^ Friedman, Richard Elliott (2003): The Bible With Sources Revealed, HarperSanFrancisco, s. 80