Carl Deichman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Deichman, fra Ludvig Ludvigsen Daae: Det gamle Christiania, Christiania, Cappelen, 1891.
Deichmanns gravminne ved Østre Porsgrunn kirkegård

Carl Deichman (født 1700 i Odense i Danmark, død 21. april 1780 i Porsgrund (Porsgrunn) var en verkseier, kanselliråd, mesén og boksamler.

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carl Deichmans foreldre var Bartholomæus Deichman og Else Rosenmeyer. Begge var født i Danmark, men emigrerte etterhvert til Norge, hvor de levde resten av livet. Faren var stiftsprost, og ble senere biskop av Christiania. Bartholomæus Deichman og Else Rosenmeyer fikk seks barn, tre jenter og tre gutter. Den ene datteren giftet seg med Herman Leopoldus Løvenskiold, og de etterlot seg en stor etterslekt. Herman Løvenskiold eide forøvrig Borgestad gård, hvor Carls mor tilbragte sine siste år.

Oppvekst og virke[rediger | rediger kilde]

Carl Deichmans eksakte fødselsdato er ikke kjent fordi kirkebøkene ble borte da Viborg domkirke brant i 1726. Han fikk undervisning hjemme i latin, språk, historie og statsvitenskap. Fra 1712 bodde familien i Christiania, der faren var blitt biskop.

Carl Deichman ble først pasje og i 1726 hovjunker ved kong Fredrik IVs hoff i København. Her forble han til kongen døde i 1730. Derpå ble han auskultant i Bergværksdirektoriet på Kongsberg og assessor i Overhofretten i Norge i 1733, og dessuten virkelig kanselliråd. Etter å ha mottatt arv etter farens bror admiral Evert Deichman, ble Carl og den eldre broren Vilhelm Deichman medeiere i Fossums og Bolvigs jernverker ved Skien i 1734-1741. Jernverkene eide de sammen med familien Løvenskiold, som til slutt kjøpte ut deres andel. Fra 1753 var de også en tid medeiere i Eidsfos Jernverk.

Porsgrund[rediger | rediger kilde]

Begge brødrene var bosatt i Porsgrund, hvor Carl fremfor alt beskeftiget seg med sine vitenskapelige samlinger i forskjellige retninger og til dels med vitenskapelig forfatterskap og litterær korrespondanse i sann rokokkotids ånd, for eksempel med Hans Gram, Henrik Hielmstierne, Peter Frederik Suhm, Jacob Langebek og Gerhard Schøning. I 1750 ble Carl Deichman medlem av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og i 1758 av Videnskabernes Selskab.

Etter at broren Vilhelm døde ugift i Porsgrund 26. februar 1769, ble Carl Deichman i følge deres gjensidige testamente av 20. februar samme år eneeier av den ikke ubetydelige felles formuen deres samt samlingene av bøker og naturalier. Disse samlingene (som innebefattet bøker, manuskripter, natur- og kunstgjenstander, mynter, oldsager med mer) skjenket Deichman ved testamente av 28. februar 1780 til offentlig bruk i Christiania sammen med en kapital på 2000 riksdaler til bibliotekets forøkelse.

Han døde ugift i Porsgrund i 1780. Ved sin død hadde Deichman opparbeidet en betydelig boksamling på 6000 bind.

Deichmanske bibliotek[rediger | rediger kilde]

Biblioteket ble åpnet i 1785 med en samling på omlag 7 000 bøker og er siden vokst betydelig ved gaver. Det er senere blitt et kommunebibliotek kalt Deichmanske bibliotek i Oslo. Dette biblioteket var et forbilde for de folkebibliotekene som senere skulle bli åpnet i Norden.

Verker[rediger | rediger kilde]

Deichman har dessuten, foruten en rekke avhandlinger av mineralogisk og historisk innhold, etterlatt mange interessante opptegnelser i sine trykte bøker og annensteds. Dette er for det meste spesialhistorisk innhold, hvorav en del senere er trykt, for eksempel i Meddelelser fra det norske Rigsarkiv, bind I.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]