Carl Deichman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Carl Deichman (født 1705 i Viborg i Danmark, død 21. april 1780 i Porsgrunn) verkseier, kanselliråd og mesén.

Han var sønn av biskop Bartholomæus Deichman og ektefelle Else Rosenmeyer som senere bodde i Norge der de døde. De fikk stor etterslekt, bl.a. i familien Løvenskiold, gjennom datteren Margrete som var gift med Herman Leopoldus Løvenskiold som eide Borgestad gård, der «bispinnen» bodde sine siste år. Biskopen hadde også sønnene Peter og Vilhelm Deichmann som var offiserer.

Carl Deichmans eksakte fødselsdato er ikke kjent fordi kirkebøkene brant med Viborg kirke 1726. Han fikk undervisning hjemme i latin, språk, historie og statsvitenskap, og ble i voksen alder ansatt ved hoffet til Fredrik den 4. Carl Deichman bosatte seg i Porsgrunn der han bodde til sin død.

Ved sin død hadde Deichman opparbeidet en betydelig boksamling, 6000 bind. Denne samt andre gjenstander ble testamentert bort til Christiania som dermed kunne åpne sitt første folkebibliotek i 1785: Deichmanske bibliotek. Dette biblioteket var et forbilde for de folkebiblioteker som senere skulle bli åpnet i Norden.