Carl Deichman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Deichman.

Carl Deichman (født 1700 i Odense i Danmark, død 21. april 1780 i Porsgrunn) var en verkseier, kanselliråd og mesén.

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carl Deichman var sønn av stiftsprovst (senere biskop av Kristiania) Bartholomæus Deichman og ektefelle Else Rosenmeyer som senere bodde i Norge, der de døde. De fikk stor etterslekt, blant annet i familien Løvenskiold, gjennom datteren Margrete som var gift med Herman Leopoldus Løvenskiold som eide Borgestad gård, der bispefruen bodde sine siste år. Biskopen hadde også sønnene Peter og Vilhelm Deichmann, som var offiserer.

Oppvekst og virke[rediger | rediger kilde]

Carl Deichmans eksakte fødselsdato er ikke kjent fordi kirkebøkene brant med Viborg domkirke i 1726. Han fikk undervisning hjemme i latin, språk, historie og statsvitenskap. «Hjemme» var fra 1712 Kristiania, der faren var blitt biskop. Han ble først pasje og i 1726 hovjunker ved kong Fredrik IV hoff i København, og der forble han til kongens død i 1730 og sin egen fars død året etter.

Derpå ble han auskultant i Bergværksdirektoriet på Kongsberg og i 1733 assessor i Overhofretten i Norge og dessuten virkelig kanselliråd. Etter å ha mottatt arv etter farbroren admiral Evert Deichman, ble han og hans eldre bror Vilhelm Deichman 1734-41 medeiere i Fossums og Bolvigs jernverker ved Skien i forening med familien Løvenskiold, som til slutt kjøpte ut deres andel. Fra 1753 var de en tid lang medeiere i Eidsfos Jernverk.

Begge brødre var bosatte i Porsgrunn, hvor fremfor alt Carl Deichman beskeftiget seg med sine vitenskapelige samlinger i forskjellige retninger og til dels med vitenskapelig forfatterskap og litterær korrespondanse i sann rokokkotids ånd, for eksempel med Hans Gram, Henrik Hielmstierne, Peter Frederik Suhm, Jacob Langebek og Gerhard Schøning. I 1750 blev Carl Deichman medlem av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og i 1758 av Videnskabernes Selskab.

Etter at broren Vilhelm, som hadde tittel av kammerråd, døde ugift i Porsgrunn 26. februar 1769, ble Carl Deichman i følge deres gjensidige testamente av 20. februar samme år eneeier av den ikke ubetydelige felles formue og samlingene av bøker og naturalier. Disse sine samlinger (bøker, manuskripter, natur- og kunstgjenstander, mynter, oldsager med mer) skjenket Deichman ved testamente av 28. februar 1780 til offentlig bruk i Christiania sammen med en kapital på 2000 riksdaler til bibliotekets forøkelse.

Han avgikk ved døden i Porsgrunn 1780 som ugift. Ved sin død hadde Deichman opparbeidet en betydelig boksamling, 6000 bind.

Deichmanske bibliotek[rediger | rediger kilde]

Biblioteket, som ble åpnet i 1785 og siden er vokst betydelig ved gaver og på annen måde er vokst betydelig, er senere blitt et kommunebibliotek kaldt Deichmanske bibliotek for Oslo. Dette biblioteket var et forbilde for de folkebiblioteker som senere skulle bli åpnet i Norden.

Verker[rediger | rediger kilde]

Deichman har dessuten, foruten en rekke avhandlinger av mineralogisk og historisk innhold, etterlatt ikke få interessante opptegnelser i sine trykte bøker og annensteds, for det meste av spesialhistorisk innhold, hvorav en del senere er trykt, for eksempel i Meddelelser fra det norske Rigsarkiv, bind I.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]