Haggai (bok)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Haggai er en bok i Det gamle testamentet både i den kristne og jødiske kanon. Boken skal gå tilbake til profeten Haggai, som levde i Juda i persisk tid. Profeten Haggai blir også nevnt i Esra, en av de andre bøkene i GT. Han figurerer da sammen med Sakarja, en annen profet. Forskere regner det som sannsynlig at Haggai kan være forfatteren av boken, slik det blir oppgitt. Boken er da fullført rundt 520 f.Kr.

Innholdsmessig fokuserer boken på gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem, og overlapper mye med Esra, Nehemja, og Sakarja som også er deler av Det gamle testamentet. Måten boken er skrevet på, gjør at forskere omtaler boken som en bok som står i en prestelig tradisjon, eller hadde en prestelig funksjon.

Man finner få spor av boken i Det nye testamentet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reidar Hvalvik og Terje Stordalen, Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Det Norske Bibelselskap, Oslo, 1999. ISBN 82-541-0545-6
  • Rolf Rendtorff, The Old Testament: An Introduction, Fortress Press, Philadelphia, 1991. ISBN 0-8006-2544-7