Evangeliet etter Lukas
Lukasevangeliet eller Evangeliet etter Lukas er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente. Evangeliet regnes å være skrevet av legen Lukas som blant annet var medarbeider og reiseledsager med Paulus. Det er ett av de to evangeliene (Matteusevangeliet er det andre) som forteller om Jesu barndom. Lukasevangeliet ender med Jesu lidelse, død og oppstandelse slik som Matteus- og Markusevangeliet også slutter. Forfatteren kan ha kjent til Matteusevangeliet, siden begge disse evangeliene har mye likt innhold. I tillegg er det vanlig hypotese at forfatteren har bygget på en annen, tapt kilde som også Matteus-forfatteren har brukt: Q-kilden. Lukasevangeliet er ellers rikt på særstoff, for eksempel lignelsen om den barmhjertige samaritan.
Lukasevangeliet begynner og slutter i tempelet i Jerusalem, og mye av Jesu virke foregår på hans vei dit (reisefortellingen). Lukas fastholder israelittenes frelseshistoriske utvelgelse, selv om nye folkegrupper inkluderes når Gud gjennom Jesus, oppfyller sine løfter og fornyer sitt folk. Lukasevangeliet har blitt kalt «de fattiges evangelium». Det skal sette mot i de fattige og utstøtte, og refser de rike. De rike formanes til å dele sin rikdom slik at alle kan få det de trenger. Kvinner får også uvanlig stor plass i fortellingen, og deler av innholdet er dublert i manns- og kvinne-eksempler. Det er mindre apokalyptisk innhold enn hos Markus og Matteus. Israelittene blir i stedet forberedt på hvordan de må innrette seg på et lengre livsløp i verden.
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
|
|||||||||||||||||||
