Dommernes bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dommernes bok (hebraisk Sefer Shoftim ספר שופטים) er den syvende bok i Bibelen. Den finnes i jødenes Tanakh og i de kristnes Det gamle testamente. Bokens tittel peker på dens innhold om de historiske og til dels legendariske dommerne til israelittene. «Dommer» innebar ikke bare å være lovgiver, men også være høvding og krigsherre i vanskelige tider. Boken beskriver tiden mellom Josva og Samuel. Den beskriver hendelser i dommertiden og omtaler de fleste av dommerne.

Det var 13 bibelske dommere. Den siste dommeren som nevnes er Samson, og selv om det er ytterligere to fortellinger, er det tradisjonelle synet at Samsons bedrifter antagelig faller sammen i tid med perioden umiddelbart før Eli, som både var yppersteprest og dommer. Både akademisk syn og tradisjonell oppfatning oppfatter handlingen slik hen at den slutter med Samson, og begynner på igjen med Første Samuelsbok 1:1 for å ta hensyn til Eli, og fortsetter videre til Første Samuelsbok 7:2. For fortellingene i slutten av denne boken, som er plassert i samme tidsepoke som Dommernes bok, men omhandler andre personer enn de i Dommernes bok. Det er stor slektskap mellom disse og Ruts bok, og det har også vært spekulert på om Ruts bok opprinnelige tilhørte blant dem.

  • 1-3:11: Introduksjon, om erobringen av landet Kanaan
  • 3:11-16:31: Hoveddelen, en semihistorisk beretning
  • 17-21: En fortelling om bestemte hendelser som fant sted i dommertiden