Syndefallet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Syndefallet
maleri av Hugo van der Goes (1470).

Syndefallet er et mytologisk og moralsk begrep som benyttes innenfor kristen tro. Det henspiller på hendelser i Det gamle testamentets skapelseberetning om hvor og hvorfor de første menneskene Adam og Eva ble fordrevet fra paradiset Eden. Denne hendelsen tolkes på mange måter innenfor de religioner som bygger på Bibelen.

Syndefallet må ikke forveksles med syndefloden.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Ormen forledet Eva til å spise fra Kunnskapens tre og gir også en av fruktene til Adam. Dermed bryter menneskene seg mot guden Jahves forbud om å spise fra dette treet og de straffes for sin ulydighet.

Med syndefallet forklarer Bibelen synden og dødens inntredelse. Det har også fått stå som forklaring på hvorfor islam og jødedommen opprinnelig hadde en mer liberal innstilling til vitenskap og kunnskap i alminnelighet. Fortellingen har paralleller i de myter om et opprinnelig brudd på et tabu som finnes i mange ulike kulturer og som forklarer menneskenes bestemte situasjon i verden.

Bruddet[rediger | rediger kilde]

Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage. Malt av Charles-Joseph Natoire.

I Første Mosebok (Genesis = Begynnelsen) beskrives det hvordan Herren Gud skapte mennesket av jord fra marken og blåste liv gjennom neseborrene. Mot øst, i hagen Eden, ble menneskene plassert av Gud for å dyrke marken. I hagen vokste alle slags trær, slike som var behagelig å se på og som var gode å spise fra. Midt i hagen vokste Livets tre og Treet som gir kunnskap om godt og ondt, det vil si Kunnskapens tre.

Til menneskene sa Gud at det fikk spise av alle trær i hagen, unntatt det ene treet som gir kunnskap om godt og ondt. Den dagen mennesket spiser av dette skulle det dø.

Ormen som var det listigste dyret som Gud hadde skapt lurte kvinnemennesket til å smake på frukten fra Kunnskapens tre og sa: «Du kommer ikke til å dø. Gud vet at den dagen du spiser av frukten blir dine øyne åpnet og du blir som guder med kunnskap om godt og ondt.»

Kvinnen tok av frukten og spiste og ga til mannen som var sammen med henne, og han spiste også. Da Gud senere kom til hagen sprang Adam og Eva og skjulte seg for de var nakne. Gud forsto da at de hadde fått denne kunnskapen av å ha spist av frukten fra Kunnskapens tre. Mannen Adam skylte på kvinnen Eva som skyldte på Ormen.

Straffen[rediger | rediger kilde]

Konsekvensene av denne ulydigheten, det såkalte syndefallet, ble en straff av Gud. Kvinnen og alle hennes etterkommere av hunkjønn ble straffet med at hun skulle føde i smerter, hun skulle begjære sin mann og han skulle herske over henne.

Mannen og alle menn siden ble straffet gjennom at marken ble forbannet for hans skyld. Han skulle for all tid hendte sin næring fra denne, slite og svette for å skaffe sitt brød. Ormen ble straffet ved å bli utstøtt fra buskapen og tvinges til å krype på sin buk og spise jord, og Gud vekte fiendeskap mellom kvinnen og ormen.

For å forhindre menneskene fra å spise av frukten fra Livets tre og dermed leve for alltid forviste Gud menneskene fra Hagen Eden. For å vokte vegen til Livets tre øst for Eden satte Gud ut kjeruber og «et flammende sverd».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]