Josva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moses og budbringerne fra Kanaan, oljemaleri av Giovanni Lanfranc.
Josva og vindruene fra Kanaan, slik James Jacques Joseph Tissot tenkte seg det.

Josva (hebraisk: יְהוֹשֻׁעַ – Yĕhôšúaʿ[a]; gresk: Ἰησοῦς – Iēsoûs) er en person i Tora og Det gamle testamente og var den som undersøkte Kanaan som israelittenes lovede land, ifølge Fjerde Mosebok[1] og noen avsnitt som Moses' medhjelper.[2] Han er sentral i Det gamle testamente der Josvas bok handler om ham. Ifølge Andre og Fjerde Mosebok og Josvas bok ble han leder for de israelittiske stammene etter Moses' død. Hans navn var Hosea, sønn av Nun, fra Efraims stamme, men Moses kalte ham Josva[3] som betyr «Jahve er frelse»,[4] det navnet han var kjent under. Han var født i Egypt forut for flukten fra Egypt, og var jevngammel med Kaleb som han tidvis er assosiert med.

Josva var en av Israels tolv spioner som Moses sendte ut for å utforske landet Kanaan.[5] Etter at Moses var død, ledet Josva de israelittiske stammene i erobringen av Kanaan, og fordelte landet mellom de ulike stammene. Ifølge bibelsk kronologi levde Josva en gang mellom 1500–1390 f.Kr.,[6] eller en gang i sen bronsealder. Ifølge Josvas bok døde Josva da han var 110 år gammel.[7]

Josva opptrer også i Koranen, og har dermed en posisjon i islam. Ifølge Koranen var han sammen med Kaleb den ene av to som Moses sendte for å utforske landet Kanaan.[8] Muslimene anser Josva som en av israelittenes ledere, en del ser ham også som en profet, mens andre ser ham ikke som en profet, men som en hellig mann og en stor leder.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Josva, hebraisk: Yĕhôšúaʿ, betyr «Jahve er frelse».[9][10]

Vokaliseringen av det andre komponenten i navnet kan bli lest som «Hoshea», et navn benyttet i Tora før Moses la til den guddommelige navnet, ifølge Fjerde Mosebok 13,16.[11][12]

Navnet «Jesus» er den norske gjengivelsen av den greske transkripsjonen av Yĕhôšúaʿ via arameisk. I Septuaginta, den greske oversettelsen av Det gamle testamente, er alle tilfeller av ordet Yĕhôšúaʿ gjengitt som Ἰησοῦς, Iēsoûs, gresk uttale av arameisk «Yeshua».[13][14] Således heter Josva på gresk «Jesus, sønn av Nun» (τοῦ Ναυή) for å skille ham fra Kristus. Josva og Jesus har samme navnet, men på slaviske språk som følger den ortodokse kirketradisjonen (f.eks. russisk Иисус/Iisus og serbisk Исус/Isus) legges Navin («sønn av Nun») til.

Fortellingen om Josva[rediger | rediger kilde]

Josva og flukten fra Egypt[rediger | rediger kilde]

Som Moses' lærling spilte Josva en viktig rolle i hendelsene ved flukten fra Egypt. Han fulgte Moses delvis på vei da de dro opp Sinaifjellet for å motta de ti bud.[15] Han var en av de tolv speiderne som Moses sendte ut for å undersøke og rapportere om landet Kanaan,[16] og bare han og Kaleb ga en oppmuntrende rapport, hvor belønningen ble at kunne disse to av de tolv fikk komme inn i det lovede land.[17]

«Israels barn krysser Jordanelven», som Gustave Doré tenkte seg det.

Josva var leder ved israelittenes første slag etter å ha forlatt Egypt mot amalekittene ved Refidim og hvor de seiret.[18]

Ifølge Josvas bok[19] utpekte Gud Josva til å etterfølge Moses som israelittenes leder. Den første delen av boken forteller om perioden da Josva ledet erobringen av Kanaan.

Josva kommanderer solen å stå stille over Gibeon, maleri av John Martin.

Erobringen av Kanaan[rediger | rediger kilde]

Ved Jordanelven skilte vannet seg, slik som det angivelig skjedde for Moses ved Rødehavet. Det første slaget etter å ha krysset Jordanelven var slaget om Jeriko. Josva ledet ødeleggelsen av byen, deretter fortsatte følget til Ai, en liten naboby i vest. Imidlertid ble de beseiret, og 36 israelitter døde. Nederlaget skal ha skyldtes at en mann ved navn Akan hadde tatt «bannlyst gods» fra Jeriko, og etter at han innrømmet sitt feilsteg, ble Akan, hans familie og dyr steinet for at stammen skulle få tilbake Guds gunst. Deretter ledet Josva israelittene til seier over Ai.[20]

Israelittene møtte et forbund av amorittiske konger fra Jerusalem, Hebron, Jarmut, Lakisj og Eglon. Ved Gibeon spurte Josva Gud om månen og solen kunne stå stille så han kunne utkjempe slaget i dagslys. «Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da Herren bønnhørte en mann slik.»[21] Gud kastet angivelig også store haglskurer fra himmelen som etter sigende drepte flere kanaanitter enn israelittene greide. Fra der av var Josva i stand til å lede israelittene til flere seire og vant mye av landet Kanaan for sitt folk.

Død[rediger | rediger kilde]

Da han var «gammel og langt oppe i årene», samlet Josva de eldre og høvdingene for alle israelittene og formante dem å unngå kontakt med den innfødte befolkningen, da de ellers kunne bli mindre trofaste mot Gud.[22] Ved en rådsforsamling for stammene ved Sikem tok han avskjed med folket og formante dem på nytt om å være trofaste mot sin Gud. Som et vitne på deres løfte om å tjene Gud, fikk Josva satt opp en stor stein under et eiketre ved Guds helligdom. Kort tid etterpå døde han 110 år gammel, og ble gravlagt på sin egen eiendom, «ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjelland, nord for Gaasj-fjellet».[23]

Fotnote[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skrives יְהוֹשׁוּעַ – Yĕhôšû́aʿ
    i 5 Mos 3,21 og én gang i Dom 2,7.

    I Neh 8,17 er navnet
    יֵשׁוּעַ – Yēšû́aʿ.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 4. Mos kap. 13,17, nettbibelen.no
  2. ^ Coogan, Michael D. (2009): «A Brief Introduction to the Old Testament», Oxford University Press, s. 166-167
  3. ^ 4. Mos 13,16, nettbibelen.no
  4. ^ Navnet Josva
  5. ^ 4. Mos, kap. 13,2: «Herren sa til Moses: «Send av gårde noen menn for å utforske Kanaan-landet, som jeg vil gi israelittene. Én mann for hver av fedrenes stammer skal dere sende, og alle skal være ledere.»
  6. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia («Jødisk forhistorie») V.1.28. Her hevdes det at Josva døde tyve år - et hendig rundt tall - etter erobringen av Kanaan.
  7. ^ Josvas bok 24,19, nettbibelen.no
  8. ^ Quran (Koranen): 5:22–23
  9. ^ A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament, ved Francis Brown, med S. R. Driver & C. A. Briggs, basert på leksikonet til William Gesenius. Oxford: Clarendon Press. s. 221 & 446
  10. ^ Fausset's Bible Dictionary
  11. ^ 4. Mos 13,16: «Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å utforske landet. Men han ga Hosea, sønn av Nun, navnet Josva.»
  12. ^ «Joshua» i: New Bible Dictionary, 2. utg. 1987. Douglas JD, Hillyer N, red., Tyndale House Publishers, Inc., Wheaton, IL, USA ISBN 0842346678
  13. ^ Det hebraiske ord #3443[død lenke] i Strong's Exhaustive Concordance of the Bible, engelsk: Nehemiah 8:17
  14. ^ Sammenlign 4. Mos 13,16: καὶ ἐπωνόμασεν Μωυσῆς τὸν Αὐσῆ υἱὸν Ναυῆ Ἰησοῦν («Men han ga Hosea, sønn av Nun, navnet Josva.»)
  15. ^ 2. Mos 32,17, nettbibelen.no
  16. ^ 4. Mos 13,16-17 nettbibelen.no
  17. ^ 4. Mos 14,23-24, nettbibelen.no
  18. ^ 2. Mos 17,8-16, nettbibelen.no
  19. ^ Nettbibelen: Josvas bok 1:1-9[død lenke]
  20. ^ Josva, kap. 7, nettbibelen.no
  21. ^ Josva 10,14, nettbibelen.no
  22. ^ Josva 23, 1-2 og 7-8, nettbibelen.no
  23. ^ Josva 24,29-30, nettbibelen.no
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Josva&oldid=24223655»