Josva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moses og budbringerne fra Kanaan, oljemaleri av Giovanni Lanfranc
Josva og vindruene fra Kanaan, tegning av James Jacques Joseph Tissot

Josva (hebraisk: יְהוֹשֻׁעַ‎‎ Yehoshua; gresk: Ἰησοῦς,) er en figur i Tora og Det gamle testamente og var den undersøkte Kanaan som Guds lovede land for israelittene, i henhold til Fjerde Mosebok[1] og i noen få avsnitt som Moses' medhjelper.[2] Han er en sentral figur i Den hebraiske Bibelens Josvas bok. I henhold til Andre Mosebok, Fjerde mosebok og Josvas bok ble han en leder av de israelittiske stammene etter Moses' død. Hans navn var Hosea, sønn av Nun, fra Efraims stamme, men Moses kalte ham for Yehoshu'a (Josva) [3] ettersom det var det navnet han var kjent under. Han var født i Egypt forut utvandringen, og var antagelig av samme alder som Kaleb som han tidvis er assosiert med.

Josva var en av Israels tolv spionene som Moses sendte ut for å utforske landet Kanaan. [4] Etter at Moses var død ledet Josva de israelittiske stammene i erobringen av Kanaan, og fordelte landet mellom de ulike stammene. I henhold til den bibelske kronologi, levde Josva en gang mellom 1500–1390 f.Kr., [5] eller en gang i sen bronsealder. I henhold til Josvas bok [6] døde Josva da han var 110 år gammel.

Fortellingen om Josva er også blitt lånt inn i Koranen og han har således en posisjon hos muslimene. I henhold til Koranen var han sammen med Kaleb den ene av to som Moses sendte for utforske landet Kanaan. [7] Muslimene vurderer Josva som en israelittenes leder, en del ser ham også som en profet, mens andre ser ham ikke som en profet, men som en hellig mann og en stor leder.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Den norske stavemåten av navnet Josva, på engelsk som Joshua, er gjengitt på hebraisk som «Yahoshua», i betydningen «Yahweh er frelse».[8][9]

Vokaliseringen av det andre komponenten i navnet kan bli lest som «Hoshea», et navn benyttet i Tora før Moses la til den guddommelige navnet, i henhold til Fjerde mosebok 13:16.[10][11]

Navnet «Jesus» er den norske gjengivelsen av det gresk transkripsjonen av «Yahoshua» via arameisk. I Septuaginta, den greske bibeloversettelsen av Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente), er alle tilfeller av ordet «Yahoshua» gjengitt som Ἰησοῦς, Iēsoūs, den nærmeste greske uttalen av arameiske «Yeshua»[12][13] Således er Josva på gresk blitt kalt for «Jesus, sønn av Nun» (τοῦ Ναυή) for å skille ham fra Jesus Kristus. Josva og Jesus er gitt samme navn, ved å legge til Navin («sønn av Nun») for Josva, også på slaviske språk som følger den øst-ortodokse kirketradisjonen (sammenlign Иисус, Iisus, på russisk, eller Исус, Isus, på serbisk).

Fortellingen om Josva[rediger | rediger kilde]

Josva og flukten fra Egypt[rediger | rediger kilde]

Som Moses' lærling var Josva en betydelig figur i hendelsene ved flukten fra Egypt. Han fulgt Moses delvis på vegen da de dro opp Sinaifjellet for å motta De ti bud.[14] Han var en av de tolv spionene som Moses sendte ut for å undersøke og rapportere om landet Kanaan, [15] og bare han og Kaleb ga en oppmuntrende rapport, hvor belønningen ble at kunne disse to av de tolv som fikk komme inn i det lovede land.[16]

«Israels barn krysser Jordanelven», illustrasjon av Gustave Doré

Josva var leder ved israelittenes første slag etter å ha forlatt Egypt mot amalekittene ved Refidim og hvor de seiret. [17]

I henhold til Josvas bok [18] utpekte Gud Josva til å etterfølge Moses som israelittenes leder. Den første delen av boken dekker Josva i perioden da han ledet erobringen av Kanaan.

Erobringen av Kanaan[rediger | rediger kilde]

Josva kommanderer solen å stå stille over Gibeon, maleri ved John Martin

Ved Jordanelven skilte vannet seg, slik som det hadde skjedd for Moses ved Rødehavet. Det første slaget etter å ha krysset Jordanelven var slaget ved Jeriko. Josva ledet ødeleggelsen av Jeriko, deretter bevegde de seg videre til Ai, en liten naboby i vest. Imidlertid ble de beseiret og fikk et tap 36 israelitter som døde. Nederlaget ble tilskrevet at en mann ved Akan som hadde tatt «bannlyst gods» fra Jeriko, og etter at han innrømmet å ha «syndet», ble Akan, hans familie og dyr steinet for at de skulle å få tilbake Guds gunst. Deretter ledet Josva israelittene til seier over Ai.[19]

Israelittene møtte en allianse av amorittiske konger fra Jerusalem, Hebron, Jarmut, Lakisj, og Eglon. Ved Gibeon spurte Josva Gud om få månen og solen til å stå stille slik at han kunne vinne slaget i dagslys. Denne hendelsen er meget kjent ettersom det står i skriften «Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da Herren bønnhørte en mann slik». [20] Gud kjempet også for israelittene i dette slaget da han kastet store haglskurer fra himmelen som etter sigende drepte flere kanaanitter enn hva israelittene selv greide. Fra der av var Josva i stand til å lede israelittene til flere serier og sikret mye av landet Kanaan til sitt folk.

Død[rediger | rediger kilde]

Da han var «gammel og langt oppe i årene» [21] samlet Josva de eldre og høvdingene for alle israelittene og formante dem å ikke ha noe samvirke med den innfødte befolkningen da det kunne gjøre at de ikke var trofaste mot Gud. [22] Ved en rådsforsamling for stammene ved Sikem tok han avskjed med folket, formante dem på nytt om å være trofaste mot deres Gud som hadde vist seg for dem. Som et vitne på deres løfte om å tjene Gud, fikk Josva satt opp en stor stein under et eiketre ved Guds helligdom. Kort tid etterpå døde han da han var 110 år og han ble gravlagt på sin egen eiendom, «ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjelland, nord for Gaasj-fjellet». [23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Fjerde mosebok 13-14
  2. ^ Coogan, Michael D. (2009): «A Brief Introduction to the Old Testament», Oxford University Press, s. 166-167
  3. ^ Nettbibelen: Fjerde mosebok 13:16
  4. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 13:1-16: Herren sa til Moses: «Send av gårde noen menn for å utforske Kanaan-landet, som jeg vil gi israelittene. Én mann for hver av fedrenes stammer skal dere sende, og alle skal være ledere.»
  5. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia («Jødisk forhistorie») V.1.28. Her hevdes det at Josva døde tyve år, hvilket er et hendig rundt tall, etter erobringen av Kanaan.
  6. ^ Nettbibelen: Josvas bok 24:29
  7. ^ Quran (Koranen): 5:22–23
  8. ^ A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament, ved Francis Brown, med S. R. Driver & C. A. Briggs, basert på leksikonet til William Gesenius. Oxford: Clarendon Press. s. 221 & 446
  9. ^ Fausset's Bible Dictionary
  10. ^ Nettbibelen: Fjerde mosebok 13:16: «Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å utforske landet. Men han ga Hosea, sønn av Nun, navnet Josva.»
  11. ^ «Joshua» i: New Bible Dictionary, 2. utg. 1987. Douglas JD, Hillyer N, red., Tyndale House Publishers, Inc., Wheaton, IL, USA ISBN 0842346678
  12. ^ Det hebraiske ord #3443 i Strong's Exhaustive Concordance of the Bible, engelske Nehemiah 8:17, tilsvarer den norske bibeloversettelsen Nehemja 8:17
  13. ^ Sammenlign Fjerde mosebok 13:16 καὶ ἐπωνόμασεν Μωυσῆς τὸν Αὐσῆ υἱὸν Ναυῆ Ἰησοῦν («Men han ga Hosea, sønn av Nun, navnet Josva»)
  14. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 32:17
  15. ^ Nettbibelen: Fjerde mosebok 13:16-17
  16. ^ Nettbibelen: Fjerde mosebok 14:23-24
  17. ^ Nettbibelen: Andre mosebok 17:8-16
  18. ^ Nettbibelen: Josvas bok 1:1-9
  19. ^ Nettbibelen: Josvas bok 7
  20. ^ Nettbibelen: Josvas bok 10:14
  21. ^ Nettbibelen: Josvas bok 23:1-2
  22. ^ Nettbibelen: Josvas bok 23:7-8, 23:12-13
  23. ^ Nettbibelen: Josvas bok 24:29-30