Bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bit av gresk papyrusmanuskript fra 200-tallet med dikt om Herakles.
Gutenbergs bibel kom i 1455 og var blant de aller første trykte bøkene i Europa. Teksten var satt med gotisk skrift.
Tittelbladet på den første trykte boka i Norge, almanakken Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644, ble utgitt av Tyge Nielssøn i Christiania i 1643 og trykt med frakturbokstaver.

Bok (av norrønt bók) er en sammenbinding av flere blad av papir, pergament eller annet egnet materiale. Materialet er sammenføyd langs en side, ryggen, og som regel innbundet i et mer robust materiale. I overført betydning kan bok også betegne et litterært verk.

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste nedskrevne tekstene som er bevart, er risset inn i harde materialer, som stein eller keramikk, skrevet på tre- eller bambusstrimler, eller risset inn i bløt leire som har blitt bevart på grunn av gunstige omstendigheter. Slike tekster blir på grunn av mediets begrensning oftest korte. I tillegg til disse vet man at det ble brukt andre medier, som vokstavler.

Pergamentruller, og etterhvert papyrusruller, ga en mulighet for å skrive ned lengre tekster, og til å spre disse eller samle dem i biblioteker.

I de første århundrer etter Kristi fødsel ble boken, på latin kalt kodeks (codex), innført som vanligste medium. Det er uklart akkurat når den oppsto; noen hevder at Julius Cæsar brettet bokrullene han skrev Gallerkrigene på slik at de ble en slags bok i trekkspillform, i stedet for en normal rull. En bok er betraktelig lettere å transportere og oppbevare enn ruller. Allikevel var antallet bøker som kunne produseres begrenset, både på grunn av materiellkostnader og arbeidsinnsatsen som skulle til for å kopiere dem for hånd.

I midten av det 15. århundre ble blokktrykking tatt i bruk i Europa. Teknikken går ut på at man skjærer ut eller graverer inn en hel side på en tre- eller metallblokk, sverter denne og trykker siden. Dette betød at man ved å lage én blokk kunne lage mange kopier av hver side. Allikevel var det en stor arbeidsinnsats som skulle til for å trykke en bok.

Omkring 1045 hadde den kinesiske oppfinneren Bi Sheng laget utskiftbare typer. Han satte ned disse typene i former med varm voks, og når voksen hadde stivnet kunne han trykke hele siden.

I Europa skulle det gå fire århundre til før man utviklet trykking med utskiftbare typer. Johann Gutenberg utviklet metoden i 1450-årene, og i 1455 kunne han begynne masseproduksjon av Bibelen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Books – bilder, video eller lyd
Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Bok – ordboksoppføring

Historikk[rediger | rediger kilde]