Mosebøkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mosebøkene er den eldste delen av Bibelen. De er de første av de tre delene av den jødiske Tanákh og utgjør de fem første bøkene i Det gamle testamente. De kalles også Pentateuken, som betyr «den femfoldige boken», og på hebraisk Torá (תּוֹרָה, «Loven» eller «Læren»). Mosebøkene utgjør, ved siden av Misjná, grunnlaget for jødisk religiøs lov.

Forfatterne[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Firekildeteorien

Flere personer har skrevet Mosebøkene.[1] Det kan en se av analyser av eksempel ordvalg. Det er ennå ikke mulig å finne ut hvor mange forskjellige forfattere som står bak skriftene, men en kan finne steder i tekstene der det er en overgang fra en forfatter til en annen.

Hebraiske og greske navn[rediger | rediger kilde]

De fem bøkene, med deres hebraiske og greske navn er:

Norsk navn Hebraisk navn Gresk navn
Første Mosebok בְּרֵאשִׁית (Bərēšīt) Γένεσις (Genesis, Skapelsen)
Andre Mosebok שְׁמוֹת (šəmōt) Ἔξοδος (Exodos, Utgangen)
Tredje Mosebok וַיִּקְרָא (vayyiqrā) Λευιτικόν (Leuitikon, Om levittene)
Fjerde Mosebok בַּמִּדְבָּר (Bammidbār) Ἀριθμοί (Arithmoi, Tallene)
Femte Mosebok דְּבָרִים (Dəbārīm) Δευτερονόμιον (Deuteronomion, Gjentagelsen av loven)

Noter[rediger | rediger kilde]