Autoritet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt. En autoritet kjennetegnes ved at den oppfattes som rettmessig og legitim av de underordnede. Autoritet kan dermed defineres som legitim makt. Autoritet gjør det mulig å få gjennomført mål mot andres interesser uten at det skjer mot deres vilje. Dette innebærer ikke nødvendigvis at de underordnede er enig i de overordnedes avgjørelser, det betyr kun at de anerkjenner de overordnedes rett til å foreta slike avgjørelser og ens egen plikt til å adlyde.

Max Weber definerte ut fra dette autoritet som makt som anerkjennes som legitim og rettmessig både av makthaverne og de maktesløse. Han skilte også mellom tre former for autoritet (tysk Herrschaft):

  • Tradisjonell autoritet som legitimeres av veletablerte tradisjoner og sosiale strukturer. Et eksempel er autoriteten til kongelige og geistlige.
  • Karismatisk autoritet som legitimeres av en persons usedvanlige innsikt og evne til å skape lojalitet og lydighet blant de underordna. Slik autoritet finner vi ofte blant profeter eller politikere, som Lenin, Luther, Hitler og Walesa.
  • Legalt-rasjonell autoritet som legitimeres gjennom formelle lover og regler. Moderne samfunn preges av denne formen for autoritet.