Mikas bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mikas bok (tidl. Profeten Mika, hebraisk: ספר מיכה) er en av profetbøkene i Det gamle testamente og i jødedommens Nebiim.

Teksten er i følge seg selv skrevet av en «Mika fra Moresjet», og daterer seg til «den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda», noe som skulle tilsi 700-tallet f.Kr.

Bibelforskere er stort sett enige om at boken har flere forfattere og stammer fra ulike tider, på tross av et godt komposisjonelt inntrykk. Det antas derfor at teksten er redigert sammen i ettereksilsk tid.[1]

Boken består stort sett av domsord og frelsesord mot Juda og Israel. Blant syndene israelittene kritiseres for er dyrking av gudebilder og hor. Samtidig kritiseres falske profeter og maktpersoner («Jakobs høvdinger» som «hater det gode og elsker det onde», og landeiere som «trår etter marker og røver dem» slik at folk blir hjemløse).

Et viktig vers i Mikas bok er 5:1, der det profeteres at det skal komme en mann fra Betlehem «som skal være hersker over Israel». Et annet vers som ofte siteres er 6:8, som oppsummerer kjernen i profetbøkenes budskap: Man skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med Gud.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barstad, Hans M. (2003). En bok om Det gamle testamente, 2. utg. (red. Skippervold, Petter), s. 220. Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo. ISBN 82-91397-10-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]