Jakobs brev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jakobs brev er ett av de katolske brev og er i den kanoniske rekkefølgen den tyvende boken i Det nye testamente i Bibelen. I følge den kristne tradisjon regnes Jakob, Jesus fra Nasarets bror, som forfatter av brevet.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Jakobs brev følger ingen streng komposisjon, men det er vanlig å dele brevet inn i følgende struktur:

0. Innledning: Preskript(1,1)
1. Troen i prøvelser og fristelser (gr. peirasmoí) (1,2-18)
2. Sann gudsdyrkelse: Å høre og gjøre det Ordet sier (1,19-27)
3. Gjør ikke forskjell på folk (2,1-13)
4. Tro og gjerninger (2,14-26)
5. Tungens makt (3,1-12)
6. Sann og falsk visdom (3,13-18)
7. Kall til omvendelse (4,1-10)
8. Advarsel mot hovmodighet og selvsikkerhet (4,11-5,6)
9. Utholdenhet, bønn og omsorg (5,7-20)

Selv om Jakobs brev presenterer seg som et brev mangler det alle tegn på å være et brev. Brevet minner mer om en slags tale eller preken. Det fremkommer av mange tiltaler til et publikum. Brevet inneholder en rekker imperativer, noe som angir grammatisk at brevet består av en rekke formaninger. I Antikken ble denne sjangeren kalt protreptisk tale. Et annet virkemiddel i brevet er diatriben.

Bakgrunn og tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Brevet selv angir at forfatteren er «Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener (gr. doulos)» (Jak. 1,1). Det er mange som heter Jakob i Det nye testamente, men det har vært vanlig i den kristne tradisjonen å regne brevets forfatter for å være Jakob, Jesu egen bror (jf. Mark. 6,3 og Matt 13,55). Han spilte en sentral rolle i den urkristne menighet og konflikten mellom ham og Paulus mener man å finne igjen i brevet. Moderne historisk forskning har anfektet at Jakob, Jesu bror, er brevets forfatter. Blant annet fordi brevet er skrevet på relativt god gresk og gresk retorikk er anvendt (jf. diatriben). Det er også andre grunner.

Datering[rediger | rediger kilde]

Dersom Jakob, Jesu bror, forfatter er brevet antakelig forfattet en gang på 50-tallet og muligens tidlig på 60-tallet e.Kr. Det vanlige i dag er å datere brevet til ca. 70-110 e.Kr.

Adressater[rediger | rediger kilde]

Brevets preskript nevner de «tolv stammer som lever ute i fremmed land» (gr. diaspora) som brevets adressater. Det er naturlig å anta at brevet tiltaler jøde-kristne utenfor Palestina, jf. bruken av begrepet diaspora. Dette er en av grunnene til at brevet regnes som ett av de katolske brev. De fleste forskere i dag regner likevel med at brevet hadde en snevrere adressat, nemlig jøde-kristne menigheter nært Palestina og i nær kontakt med Jerusalem-menigheten.