Friedrich Wöhler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Friedrich Wöhler

Friedrich Wöhler (født 31. juli 1800 Eschersheim (Frankfurt am Main), død 23. september 1882), var en tysk kjemiker, mest velkjent for sin syntese av urea (urinstoff) 1828. Detta var det første organiske stoffet som ble laget syntetitisk fra helt ikke-organiske utgangsstoff. Dette ledet til at man gikk bort fra teorien om at en særlig "livskraft" ("vitalitetsprinsippet") behøvdes for å skape karbonforbindelser. Wöhler var også først til å isolere mange av grunnstoffene.

Wöhler ble født i Eschersheim, i dag et distrikt i Frankfurt am Main. I 1823 avslutet Wöhler sine medisinstudier i Heidelberg ved Leopold Gmelins laboratorium, som arrangerte en mulighet for Wöhler å arbeide hos Jöns Jakob Berzelius i Stockholm. Fra 1825 til 1831 var Wöhler lærer ved yrkesskolen i Berlin, fra 1828 med tittelen professor. Fra 1831 til 1836 var han professor ved den høyere yrkesskolen (Polytechnikum) i Kassel. Etter Friedrich Stromeyers død i 1835 ble Wöhler i 1836 hans etterfølger i professoratet i medisin, kjemi og farmasi ved Universitetet i Göttingen og arbeidet der til sin død i 1882.

Wöhler var medlem av Vitenskapsakademiet i Göttingen og ble i 1834 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Friedrich Wöhler – bilder, video eller lyd