Haikerens guide til galaksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En tenkt utgave av galakse-guiden

Haikerens guide til galaksen (engelsk originaltittel: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy) er den første av fem romaner i komisk science-fiction-serie av samme navn, skrevet av Douglas Adams. Romanen er tilpasning av de første fire delene av Adams’ hørespillserie av samme tittel som ble sendt på britiske BBC Radio 4 i 1978. Romanen ble første gang utgitt i London den 12. oktober 1879.[1] Den solgte 250 000 kopier i løpet av de første tre månedene.[2] Adams skrev til sammen fem bøker i serien (samt novellen «Young Zaphod Plays It Safe»). Det ble også utgitt en sjette ved Eoin Colfer kalt And Another Thing..., utgitt i oktober 2009, 30-årsjubileet for utgivelsen av den første romanen.[3]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

År Engelsk tittel Norsk tittel År
1979 The Hitchhiker's Guide to the Galaxy På tommeltotten til Melkeveien 1988
Haikerens guide til galaksen 1998
1980 The Restaurant at the End of the Universe Restauranten der universet slutter 1999
1982 Life, the Universe and Everything Livet, universet, og alt mulig 1999
1984 So Long, and Thanks for All the Fish Ha det, og takk for all fisken 2000
1992 Mostly Harmless Stort sett harmløs 2002


Konseptet er senere omgjort til blant annet teater, TV-serie, videospill, tegneserier og film. Det er bokformatet som har vist seg å være det mest suksessfylte medium for serien.

Sjangermessig er Haikerens guide til galaksen en blanding av science-fiction og satire/komedie.

Tittelen Haikerens guide til galaksen er hentet fra tittelen til den fiktive guideboken som er omtalt i serien. På omslaget til denne fiktive boken står det INGEN GRUNN TIL PANIKK.

Det viktigste objektet for en haiker er ifølge guiden et håndkle, og det er derfor man i dag årlig feirer håndkledagen til minne om forfatteren, som døde i 2001.

Et tema som gjentar seg gjennom hele serien er Det store spørsmålet om livet, universet og alt mulig, og det tilhørende svaret førtito. Dette svaret er det Dypsindige Tenker som kommer fram til, en superdatamaskin bygd for formålet, etter sju og en halv millioner år med kalkulasjoner. Etter at man fikk svaret, måtte Dypsindige Tenker bygge en enda større og bedre superdatamaskin som kunne finne fram til det egentlige spørsmålet. Denne nye superdatamaskinen ble kalt Jorden.

Handling for serien[rediger | rediger kilde]

Seriens forskjellige versjoner følger alle det samme handlingsgangen, men de avviker en del fra hverandre. I alle versjoner følger vi hovedpersonen Arthur Dent, en helt vanlig jordboer fra England, og hans venn Ford Prefect, som viser seg å ikke være fra Guilford likevel, men fra en liten planet et sted i nærheten av Betelgeuse. Ford Prefect jobber frilans for forlaget Megadodo Publications, som gir ut Haikerens guide til galaksen.

Ford berger sin venn Arthur da jorden blir tilintetgjort av en byråkratisk rase kalt vogonere. Ved en tilfeldighet haiker de med Gullhjertet, et romskip stjålet av Zaphod Beeblebrox, galaksens president og seksmenning av Ford Prefect. Gullhjertes mannskap består ellers av Marvin, en manisk-depressiv robot, og av Trillian, en kvinne som Arthur har møtt én gang før på en fest. Han innser snart at de to er de eneste overlevende jordboere. Disse fem drar sammen først for å lete etter den legendariske planeten Margrathea, og deretter for å finne spørsmålet til det endelige svaret.

Bok 1, Haikerens guide til galaksen[rediger | rediger kilde]

Historien i boka spinner rundt Arthur Dent, en ganske vanlig engelskmann, og hans beste venn, Ford Prefect, som istedenfor å være fra Guildford, som han alltid har påstått, egentlig er fra en liten planet et sted i nærheten av Betelguese.

Boka starter med at Arthur prøver å redde huset sitt fra bulldosere, i det Ford dukker opp og ber ham hente et håndkle, for deretter å fortelle ham at jorda er i ferd med å bli ødelagt. Arthur har noen problemer med å ta inn alt som skjer, men det er ingen tid til å være forvirret, så Ford haiker med et av skipene som har kommet for å ødelegge jorda.

Det viser seg at eierne av skipet ikke liker haikere, så de kaster Ford og Arthur ut i verdensrommet. Ved en tilfeldighet blir de plukket opp av skipet Gullhjertet, et romskip stjålet av Zaphod Beeblebrox, galaksens president og Ford Prefects seksmenning.

Mannskapet til Gullhjertet omfatter i tillegg den paranoide androiden Marvin, som er en meget deprimert og svært smart robot, og av Trillian, også kjent som Tricia McMillan, en kvinne som Arthur har møtt en gang før på en fest. Arthur innser snart at de to er de eneste overlevende jordboere. Disse fem drar sammen først for å lete etter den legendariske planeten Magrathea, og deretter for å finne spørsmålet til det endelige svaret, som for øvrig er 42.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Webb, Nick (6. oktober 2003): Wish You Were Here: The Official Biography of Douglas Adams . Chatham, Kent: Headline. ISBN 0-7553-1155-8, s. 157.
  2. ^ «1000 novels everyone must read: Science Fiction & Fantasy (part one)», The Guardian. 22. januar 2009.
  3. ^ «And another thing...», The Today Programme. BBC. 17. september 2008.