Metacity

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metacity
Utgitt 5. oktober 2002
Nyeste versjon3.50.0 (23. september 2023)[1]
Kodelagerhttps://gitlab.gnome.org/GNOME/metacity.git
OperativsystemLinux
Skrevet iC[2]
SkrivebordsmiljøGTK
TypeVindusbehandler for vindussystemet X
LisensGPL 2.0+
Nettstedftp.gnome.org

Metacity (uttales /mə'tæsəti/ med trykk på andre stavelse[3]) er en kompositt vindusbehandler som tidligere ble brukt som standard i et GNOME-skrivebordsmiljø.[4] Havoc Pennington er initiativtaker og Metacity utgis under GNU General Public License.

Før introduksjonen av Metacity i GNOME 2.2, brukte GNOME Enlightenment og Sawfish som dets vindusbehandlerere. Selv om Metacity er en del av GNOME prosjektet og laget for å integreres i GNOME-skrivebordet, krever det ikke at GNOME kjører, og GNOME kan brukes med forskjellige vindusbehandlere, så lenge de støtter ICCCM-spesifikasjonene.

Metacity er implementert i GTK+, som gjør det mulig å endre tema og gjør at det blander seg med andre GTK+ programmer.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Metacitys fokus er på enkelhet og brukbarhet heller enn overfladigheter og gimmick. Dets forfatter har karakterisert det som en: «kjedelig vindushåndterer for den voksne i deg. Mange vindushåndterere er som Marsmallows; Metacity er som Cheerios.»"[5]

Tema[rediger | rediger kilde]

Til tross for at Metacity ikke har en komplett utviklingsdokumentasjon, har det blitt skrevet mange tema for Metacity. Et stort antall slike tema kan lastes ned fra GNOMEs kunst side, art.gnome.org. Det mest populære temaet er Clearlooks[6], som har vært GNOMEs standard tema siden versjon 2.12.

Kontrovers[rediger | rediger kilde]

Metacity, i motsetning til tidligere valg av GNOME vindushåndterere, har få konfigurasjonsvalg og dets innføring som standardvalg var en kontroversiell utvikling. De som var for Metacity sa at GNOME retter seg mot nye brukere av datamaskiner som ikke trenger den ekstreme konfigurabiliteten som Sawfish og Enlightenment gir.[7] Havoc Pennington skrev et essay for å forklare hvorfor han skrev Metacity og forenklet GNOME-skrivebordet.[8] Kritikere hevder at Metacity har ofret fleksibiliteten og kontrollen som vanligvis assosieres med Unix programmer. Denne oppfattede mangelen på fleksibilitet har ført til utvilkingen av utvidelser som Devil's Pie og Brightside.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://download.gnome.org/sources/metacity/3.50/.
  2. ^ «The metacity Open Source Project on Open Hub: Languages Page». Open Hub. Besøkt 30. oktober 2018. 
  3. ^ ««Description of the RPM package»». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 17. oktober 2006. 
  4. ^ ««GNOME 2.2 Gains Muscle and Polish»». Arkivert fra originalen 25. juni 2013. Besøkt 26. mars 2007. 
  5. ^ «README for Metacity». Besøkt 17. oktober 2006. [død lenke]
  6. ^ «GNOME Art – window borders». Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 17. oktober 2006. 
  7. ^ «Innovations in window management». Arkivert fra originalen 14. august 2013. Besøkt 26. mars 2007. 
  8. ^ «Free software and good user interfaces». Besøkt 17. oktober 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]