Raspberry Pi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Raspbian)
Hopp til navigering Hopp til søk
Raspberry Pi 1
Raspberry Pi 1
Raspberry Pi 1 model B+
Utgitt29. februar 2012
SkjermstørrelseOpptil 1920x1080 skjermoppløsning fra HDMI
HarddiskIngen lokal lagring, all data lagres på et SD-kort
ProsessorEnkjernet ARM1176JZF-S (model A, A+, B, B+, CM)[1]
Prosessor-hastighet700 MHz
Minne256 MB (model A, A+, B rev 1)
512 MB (model B rev 2, B+, CM)
Operativsystem (OS)Linux (blant annet Raspbian), RISC OS, FreeBSD, NetBSD, Plan 9, og AROS
Raspberry Pi 2
Raspberry Pi 2
Raspberry Pi 2 model B
UtgittFebruar 2015
HarddiskIngen lokal lagring, all data lagres på et SD-kort
ProsessorFirekjernet ARM Cortex-A7
Prosessor-hastighet900 MHz
Minne1 GB RAM
Operativsystem (OS)Samme som Raspberry Pi 1 pluss «Windows 10 IoT Core» [2] og andre typer Linux som Ubuntu
Raspberry Pi 3
Raspberry Pi 3
Raspberry Pi 3 model B
Utgitt29. februar 2016
HarddiskIngen lokal lagring, all data lagres på et SD-kort
ProsessorFirekjernet ARM Cortex-A53
Prosessor-hastighet1200 MHz
Minne1 GB RAM
GrafikkVideoCore IV
Operativsystem (OS)Samme som Raspberry Pi 2 model B

Raspberry Pi er en datamaskin bygget på et enkelt kretskort på størrelse med et bankkort. Den er utviklet av det britiske selskapet Raspberry Pi Foundation med tanke på å oppmuntre til å lære grunnleggende databehandling i skolen.[3][4][5][6][7]

Raspberry Pi og Raspberry Pi 2 produseres på lisens i Storbritannia av både Element 14/Premier Farnell og RS Electronics. Begge disse selskapene står for salg av maskinen online.[8]

Den originale Raspberry Pien har en Broadcom BCM2835 SoC som består av en ARM1176JZF-S mikroprosessor med ARM arkitekturen, en VideoCore IV GPU, en DSP og SDRAM. På lik linje med mange smarttelefoner, er prosessoren klokket til 700 MHz (kan overklokkes til 1 GHz uten å miste garanti) og har minne på 256 MB (512 MB fra november 2012). Den er tilgjengelig i tre versjoner, Modell-A, Modell-B, og Modell-B+ hvor forskjellen er at Modell-B har et nettverkskort og en ekstra USB-port og prisen er ca. 220 kr[9], og Modell-B+ har tottalt 4 USB innganger, 1 Internett port. De har også gått over til MicroSD. så mens Modell-A trenger en USB-adapter for nettverkstilkobling til Internett og prisen er ukjent.

(Modell-B bruker en innebygd USB til Ethernet adapter) alle modellene bruker Micro USB for strømtilførsel bruker selv er lader med 5 volt og 2,1 ampere.

Den nyere Raspberry Pi 2-modellen har en bedre prosessor med fire kjerner, 1 GB RAM, men har mistet komposit-porten som var tilgjengelig på tidligere modeller.

29. februar 2016, på fireårsdagen til den første modellen, ble Raspberry Pi 3 sluppet. Den er fullstendig bakoverkompatibel til de eldre modellene, men trenger en ny Raspbian-kernel. Den har blitt utvidet med en ny brikke for WLAN og bluetooth. Prosessoren har skiftet fra ARMv7 til ARMv8 som har 64-bit arkitektur, den nye kernelen understøtter imidlertid bare 32-bit.[10]

Programvare[rediger | rediger kilde]

Siden datamaskinen er basert på ARM krever den at programvaren som kjøres på den er utarbeidet for ARM. Den er designet for å kjøre GNU/Linux og Raspberry Pi Foundation anbefaler distroen Raspbian som er basert på Debian. Andre operativsystem som er støttet er Fedora for ARM, Arch Linux for ARM, Kodi Entertainment Center, enheten kan kjøre flere Linux-distribusjoner som er laget for ARM, men det garanteres ikke. Videre kan enheten kjøre Android hvis versjonen ikke krever mer enn 256/512 MB minne. Andre operativsystem er NetBSD som har stor ARM-støtte og bruker lite minne. FreeBSD kan brukes, men har problemer med driverne for grafikk og video fordi programvare-bibliotekene er ufri programvare.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «BCM2835 Media Processor; Broadcom». Broadcom.com. 1. september 2011. Besøkt 6. mai 2012. 
  2. ^ «Windows 10 for IoT». Raspberry Pi Foundation. 30. april 2015. 
  3. ^ «Raspberry Pi: Cheat Sheet». Silicon.com. Arkivert fra originalen 6. januar 2012. Besøkt 6. mai 2012. 
  4. ^ «FAQs». Raspberry Pi Foundation. Besøkt 6. oktober 2011. 
  5. ^ Cellan-Jones, Rory (5. mai 2011). «A £15 computer to inspire young programmers». BBC News. 
  6. ^ Price, Peter (3. juni 2011). «Can a £15 computer solve the programming gap?». BBC Click. Besøkt 2. juli 2011. 
  7. ^ Bush, Steve (25. mai 2011). «Dongle computer lets kids discover programming on a TV». Electronics Weekly. Besøkt 11. juli 2011. 
  8. ^ about the Licensed manufacturing deal
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2012. Besøkt 17. oktober 2012. 
  10. ^ c't magazin für computer technik 5.3.2016 s. 22

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]