Stasjonær PC
Stasjonær PC er i kontrast til en bærbar datamaskin (laptop) en PC som for det meste står på ett sted konstant. De kan stå på skrivebordet, eller på gulvet ved siden av.
Produsenter[rediger | rediger kilde]
En mengde leverandører tilbyr komponenter til stasjonære PC-er. Til de største hører MSI/Nvidia (skjermkort, grafikkort), Intel/AMD (prosessorer), Cooler Master (kjølevifter) og ASUS (hovedkort). Hvis høy grafikkytelse ikke er viktig, kan en også bruke den innebygde grafikken på prosessorene fra Intel og AMD.
Noen andre produsenter av stasjonære PC-er er Acer, Dell og Hewlett-Packard.
Ytre bygning[rediger | rediger kilde]
Hovedenheten til en stasjonær PC (kabinettet, «boksen») har gjerne en standardisert formfaktor, med utsparinger, brønner, kortplasser, minneplasser og plass for strømforsyning. Derfor kan en velge hovedkort, komponenter og tilleggsutstyr etter behov, smak, plass og lommebok – og vite at delene passer fysisk og fungerer sammen. I tillegg til et veldig utvalg av programvare har nettopp denne standardiseringen bidratt til PC-enes enorme suksess.
Opprinnelig var hovedenheten gjerne forholdsvis flat og ble plassert på skrivebordet, med skjermen oppå. Senere ble stadig flere stasjonær-PC-er konstruert som tårn og plassert på gulvet. På den måten kom de lenger vekk fra brukeren (mindre støy), det ble bedre plass på skrivebordet, og de stadig større skjermene kom i riktig høyde. I tillegg fikk det mindre betydning at PC-ene ofte ble ganske store for å romme kjøleanlegg, tilleggskort, ekstra lagringsmedier osv. Komponentene i en kraftig PC utvikler mye varme, og en stor vifte støyer mindre enn en mindre vifte som skuffer unna samme mengde luft. Et slikt maksitårn, med plass til 11 lagringsmedier, kan være ca. 70 cm høyt og veie nærmere 30 kg netto[1], Særlig de minste stasjonær-PC-ene settes gjerne fortsatt på skrivebordet. Slike små PC-er kan også være integrert i skjermen, noe som er vanligere for Apple-maskiner.
Kabinetter kan også kjøpes i forskjellige farger, eller males eller lakkes i ønsket farge. Det er også mulig å legge inn lys og endre fargen på lyset.
Komponenter[rediger | rediger kilde]
PSU, strømforsyning[rediger | rediger kilde]
Power Supply Unit, også kjent som strømforsyning, er et komponent du setter inn i kabinettet for å gi strøm til resten av pc-en. Det følger kabler med i strømforsyningen, de skal kobles til resten av komponentene.
CPU, prosessor[rediger | rediger kilde]
Central Prosessing Unit, også kjent som (hoved)prosessoren, er PC-ens hjerne. Den utfører nesten alle jobbene på pc-en. Den sitter i hovedkortet. Dagens prosessorer måler ca. 3x4 cm. Selve prosessoren er tynn, men oppå den plasseres kjøleanlegget. Dette består av kjøleribber, og oppå dem en kjølevifte. Uten kjøleanlegg vil en prosessor øyeblikkelig dø av heteslag, eller stanse av seg selv hvis den har en innebygget termostat.
GPU, grafikkprosessor[rediger | rediger kilde]
Graphics Prosessing Unit, grafikkprosessoren, styrer kommunikasjonen med skjermen og håndterer grafikken. Den kan sitte på hovedkortet, et eget skjermkort, eller være integrert i hovedprosessoren. Det siste er mest aktuelt hvis en ikke trenger høy grafikkytelse. Nyere skjermkort har 1-3 vifter. For å kommunisere med skjermen finnes forskjellige plugger, utganger (outputs/inputs). Vanligst er VGA, HDMI og/eller DVI.
NIC, nettverkskontroller[rediger | rediger kilde]
Network Interface Controller kan forbinde PC-en med et nettverk. Til stasjonære PC-er er det best å bruke nettverkskabel. Hvis en stasjonær PC kobles trådløst til nettverket, kan det tappe nettet. Da vil i verste fall ingen på det nettet kunne få signal.
HDD, harddisk[rediger | rediger kilde]
Harddisken (Hard Disk Drive) er et lagringsmedium, hvor operativsystem, programvare og egne data er lagret. Dem kan bestå av et fysisk platelager, eller en SSD (Solid state drive, stilledisk) uten bevegelige deler.
Hovedkort[rediger | rediger kilde]
Hovedkortet får strøm fra strømforsyningen (PSU-en) og sender strøm til tilleggskort og komponentene på hovedkortet. Det er viktig å plassere riktige kabler på riktig sted. Ellers fungerer kanskje ikke PC-en, men kablene er ofte konstruert slik at de bare kan settes på ett sted..
Minne, RAM[rediger | rediger kilde]
RAM (Random Access Memory) er PC-ens minne, arbeidsminne. Det brukes til å lagre nødvendige deler av operativsystem, programvare og data når PC-en er i bruk. RAM-en er en type lagringsplass som gir tilgang til all data i tilfeldig rekkefølge.
Historie[rediger | rediger kilde]
De første stasjonære datamaskiner i 1980 var tekstbehandlere. På 1990-tallet ble multimedia og Internett-tilkoblinger stadig vanligere, og datamaskiner kom utstyrt med CD-ROM-stasjon og eksterne høyttalere som standard utstyr. Flatskjermer konkurrerte ut de tradisjonelle «kasseskjermene». I 2000-årene var laptoper en alvorlig konkurrent til stasjonære datamaskiner.